Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 20 - Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle
Dette NOU-‑utgreiinga vurderer arbeidsmiljølova og tilhøyrande verkemiddel i eit breitt samfunnsperspektiv. Ho tek utgangspunkt i at eit godt arbeidsmiljø er lønsamt både for arbeidstakarar, arbeidsgivarar og samfunnet, og dokumenterer skilnader i helse, sjukefråvær og uførheit som fylgje av dårleg arbeidsmiljø. Rapporten kombinerer historisk gjennomgang, nordisk/internasjonal samanlikning (inkl.
Emneord:ArbeidsmiljøLønnsomtArbeidsmiljølovaArbeidsmarkedHelse og tryggleikSykefraværUførhetTeknologisk utviklingEØS-AvtalenArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettHelse
Hovedfunni
- Det er klare helsekonsekvensar av dårleg arbeidsmiljø: omfanget av arbeidsulykker, yrkesskadar og arbeidsrelaterte sjukdommar er framleis vesentleg og bidreg til sjukefråvær.
- Sjukefråværet og uførepensjonering har ein klar samanheng med arbeidsmiljøbelastningar, og desse utgjer store samfunnsøkonomiske kostnader.
- Arbeidsmiljøbelastningane er ulikt fordelt på tvers av næringar, yrkesgrupper og selskapstorleik — einskilde grupper har særleg høg risiko.
- Arbeidsmiljølova frå 1977 og seinare regelverk har gitt positive effektar på helse og sikkerheit, men virkemidla vert variabelt følgde opp frå myndigheiter og verksemder.
- Manglande og fragmentert statistikk og indikatorar begrensar moglegheita for målretta, kostnadseffektive tiltak og for å måle effekt av reguleringar.
- Regulatoriske val inneber økonomiske avvegingar (kostnader for arbeidsgivar vs gevinst i form av redusert fråvær og skade), og internasjonale direktiv/EØS-krav krev tilpassing.
- Framtidige utfordringar: endra næringsstruktur, teknologisk utvikling, meir fleksible arbeidstidsordningar og auka mobilitet krev oppdaterte regelverk og betre kompetanse i verksemdene.
Foreslåtte tiltaki
- Forsterke førebyggjande arbeid ved å styrke arbeidsgjevaransvar, systematisk HMS-arbeid og krav til risikoanalyse i verksemdene.
- Auka ressursar og koordinering hos tilsynsmyndigheitene for betre og meir konsekvent oppfølging og handheving av lovverket.
- Forbetre og standardisere statistikk og indikatorar om arbeidsmiljø, skadar og sjukefråvær for å leggje grunnlag for styringsdata og kost‑nytte‑analysar.
- Tilpasse og harmonisere norsk regelverk i høve internasjonale (EØS/EF/ILO) krav utan å svekke vern; klargjere grenseflater mellom nasjonalt rom og internasjonale direktiv.
- Rettade tiltak for grupper med høg belastning: målretta utdanning, opplæring i HMS, og særskilde støtteordningar for små verksemder.
- Leggje større vekt på arbeidsmiljøets økonomiske verdi i politikken: inkludere kostnader ved sjukefråvær og uførheit i vurderingar av regelendringar.
- Fremje fleksible, men sikre arbeidstidsordningar og tiltak som auka kompetanse og mobilitet, slik at omstilling skjer utan å auke helserisiko.
Spør NOUgla KI-assistent