Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 21 - Ikke bare ord...
Utgreiinga kartleggjar korleis staten må retta informasjon og kommunikasjon for å møta endringar i forvaltninga og samfunnet mot år 2000. Ho tek utgangspunkt i eit historisk skifte frå eit avsendarfokus mot meir mottakarorientering, og peikar på at omstillingar på 1980- og 1990-talet stiller krav til betre samordning, ny teknologibruk og klarare reglar for offentleg informasjon.
Emneord:Offentleg informasjonInformasjonspolitikkForvaltningKommunikasjonDemokratisk deltakingPressefridomPersonvernInformasjonsteknologiJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferettLov og rett
Hovedfunni
- Staten har gjennomgått eit prinsipp-skifte frå avsenderstyrt informasjon (tidlegare praksis) til mottakarorientering, men praktisk implementering er mangelfull.
- og 1990-åra si omstilling har auka behovet for mål- og resultatstyring, som igjen krev tydeleg informasjon og kommunikasjon internt og eksternt.
- Informasjonsoppgåvene er fragmenterte: departement, direktoratar, fylkesmenn og Statens informasjonstjeneste har uklare rollegrenser og varierande kapasitet.
- Informasjonsundersøkingar frå 1992 peikar på sprikande erfaringar og haldningar til offentleg informasjon mellom publikum, næringsliv og presse.
- Lov- og regelverket er ufullstendig ivareteke for ein aktiv informasjonsplikt; det finst konfliktpunkt mot offentlegheitsprinsipp, presse og personvern.
- Informasjonsteknologi og mediesituasjonen gir nye moglegheiter for distribusjon, men krav til kompetanse, investering og samordning manglar.
- Beredskap ved kriser og katastrofar er eit svakt punkt: behov for betre planlagd, samordna og teknologisk understøtta informasjonsberedskap.
Foreslåtte tiltaki
- Lovfesta regelen om statens aktive informasjonsplikt som klargjer kva informasjon publikum har krav på og når staten skal informera proaktivt.
- Etablere ein overordna informasjonspolitikk som bind styringsmål, ansvarsfordeling og evalueringskriterium på tvers av forvaltninga.
- Klargjera rollar og ansvar mellom departement, direktoratar og sentrale informasjonsorgan gjennom reglement og instruksar, og styrkja sekretariatsfunksjonar.
- Gjera Statens informasjonstjeneste om til eit kompetansesenter med definerte roller innan rådgiving, annonsering, utvikling av fjernsyns- og IKT-basert informasjon.
- Satsing på utdanning, forsking og fagleg utvikling innan informasjons- og kommunikasjonsfeltet for å byggja kompetanse i forvaltninga.
- Innføra pris- og finansieringsprinsipp for informasjonstenester som sikrar tilgjengelegheit samtidig som velfundert kostnadsdekning vurderast.
- Utvikla nasjonale planar og tekniske løysingar for samordna informasjonsberedskap ved kriser, inkludert rutinar for pressetenester og lokal opplysningsteneste.
Spør NOUgla KI-assistent