Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 25 - Utredning om lobotomi
Utgreiinga dokumenterer og vurderer norsk bruk av lobotomi frå oppstart til nedgang, med særskild gjennomgang av fagleg grunnlag, utbreding, dødsfall og langtidsverknader. Ho set praksisen inn i historisk og internasjonal samanheng, skildrar ulike operasjonsmetodar (blinde, opne, stereotaktiske) og analysar indikasjonar, komplikasjonar og post-lobotomi-syndrom.
Emneord:LobotomiMedisinsk etikkMenneskerettigheterPasientrettigheterSamtykkepraksisPsykisk helsevernErstatningsansvarMedisinsk historieHelse & omsorgPsykisk helse & rusomsorgHelseSamfunnstryggleik
Hovedfunni
- Omfang: Lobotomi vart utført i norsk psykiatri i betydeleg omfang ved fleire institusjonar, med varierende tal fordelt på kjønn og alder.
- Metodar: Både blinde, opne og stereotaktiske teknikkar vart nytta; teknologisk utvikling innan stereotaksi kom særleg ved enkelte sentra.
- Dødeligheit og komplikasjonar: Operasjonsrelatert dødelegheit og komplikasjonar (inkl. epilepsi og post-lobotomi-syndrom) vart dokumentert og utgjorde eit reelt problem.
- Fagleg grunnlag: Internasjonal og nasjonal fagleg støtte eksisterte, men evidens for varig terapeutisk effekt var usikker og omstridd.
- Samtykke og rettsforhold: Praktisk gjennomføring av samtykke var ofte mangelfull eller uklår, og rettslege rammer var svake eller dårleg implementerte.
- Dokumentasjon og kontroll: Journalføring, saksgang og institusjonell kontroll var utilstrekkeleg, særleg ved overgangar mellom sjukehus og ved behandling av pasientar frå andre institusjonar.
- Ettervern og oppfølging: Det manglar systematiske etterundersøkingar og oppfølging av dei som vart opererte; fleire institusjonar gjennomførte berre sporadiske evalueringar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ordningar for økonomisk billigheitserstatning og enklare søknadsprosedyrar for dei som vart skadde eller handikappa av lobotomi.
- Krav om systematisk opning og digitalisering av journal- og arkivmateriale slik at etterlatne og forskarar får tilgang til nødvendige opplysningar.
- Klare rettslege og etiske retningslinjer som verkeleggjer samtykke, dokumentasjonsplikt og pasientrettar ved invasive psykiatriske inngrep.
- Styrkje fagaudit, tilsyn og nasjonal kontroll med psykokirurgisk praksis og liknande inngrep gjennom ein fagstyrt godkjenningsordning.
- Setje i gang nasjonal forsking og etterundersøkingar for å kartleggje langtidsutfall, følgjer og behov for rehabilitering for tidlegare pasientar.
- Fagleg oppdatering og utdanning innan medisinsk etikk, historiekunnskap og pasientrettar i psykisk helsevern for å hindre gjentaking av kritikkverdige praksisar.
- Formell offentleg oppreisning og informasjonstiltak som synleggjer historia, lærdommane og gir betre støtte til berørte personar og familiar.
Spør NOUgla KI-assistent