Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 26 - En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 1990-årene
Denne NOU-en analyserer kvifor arbeidsløysa auka i byrjinga av 1990-åra og legg fram ei heilskapleg strategi for å få arbeid til alle som kan og vil. Utgreiinga peikar på at Noreg har vorte meir integrert i verdsøkonomien, noko som både opnar marknader og aukar sårbarheita for internasjonal konkurranse.
Emneord:NasjonalStrategiSysselsettingArbeidsledighetArbeidsmarkedVerdensøkonomienInternasjonal konkurranseKonkurranseevneRammevilkårSolidaritetsalternativetArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrett
Hovedfunni
- Arbeidsløysa har auka kraftig og representerer både eit produksjonstap og store individuelle belastningar.
- Auka internasjonal integrasjon gjer Noreg meir avhengig av utanlandske konjunkturar og krev betre konkurranseevne.
- Tradisjonelle penge- og finanspolitiske verkemiddel blir mindre eigna åleine for å redusere varig arbeidsløyse i ein open økonomi.
- Rammevilkår i arbeidsmarknaden (stillingsvern, trygd, pensjon) påverkar tilpassinga kort og lang sikt og kan hemme mobilitet.
- Manglande samsvar mellom arbeidskraftens kompetanse og arbeidslivets behov aukar langtidssårlegheit og strukturell arbeidsløyse.
- Næringsstruktur og bedriftsøkonomi (lønsemd, eigenkapital, SME-situasjon) påverkar evna til å skape nye jobbar i konkurranseutsette sektorar.
- Offentleg sektors størrelse, effektivitet og prioriteringar har direkte verknad på sysselsetting og konjunkturutvikling.
Foreslåtte tiltaki
- Styrke konkurransepolitikken og offentleg regulering for å fremje effektivitet og konkurranseevne i heimemarknaden.
- Reformere trygde- og pensjonssystemet for å auke insentiva til å kombinere arbeid og ytingar, og gjere overgang til arbeid lettare.
- Senke strukturelle hindringar i arbeidsmarknaden gjennom meir målretta stillingsvern- og arbeidsavtalejusteringar som aukar fleksibilitet.
- Betre og målretta arbeidsformidling, yrkesveiledning og tiltak retta mot ordinær arbeidskraft og yrkeshemma for raskare reintegrering.
- Betre utdannings- og etter-/vidareutdanningsstrategi, særleg vaksenopplæring, for å redusere kompetansemismatch og auke mobilitet.
- Næringspolitiske tiltak: auka satsing på teknologi, FoU, finansiering for SMVer, forenkling av regelverk og styrka bedriftsamarbeid.
- Justere offentlege budsjettrettingar og effektivisere offentleg sektor for å frigjere ressursar til sysselsettingsskapande tiltak utan å svekkje kjerneoppgåver.
Spør NOUgla KI-assistent