Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 3 - Mot en mer kostnadseffektiv miljøpolitikk i 1990-årene
Utgreiinga peikar på at norske miljøproblem i byrjinga av 1990-åra i stor grad skuldast prissignalar som ikkje reflekterer miljøkostnader. Det er eit overordna mål å styre hushald og næringsliv mot val som er samfunnsøkonomisk lønsame ved å betre prising av utslepp og forbruk av miljøbelastande varer.
Emneord:KostnadseffektivMiljøpolitikkMiljøavgifterØkonomiske virkemidlerRessursforvaltningUtslippskvoterKlimagassutslippSamfunnsøkonomisk analyseInternasjonale miljøavtalerKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltningNæringsutvikling & Innovasjon
Hovedfunni
- Dagens avgiftssystem gir ikkje fullstendig prising av miljøskadar; fleire sektorar har manglande eller lave marginalavgifter.
- Utslepp av CO2 og andre luftforureiningar har hatt stigande trend fram til 1990, med sektorfordelte kjelder (transport, petroleumssektor, industri).
- Eksisterande miljøavgifter (bensin, mineralolje, CO2 på sokkelen, kraftavgift) påverkar åtferd, men har varierende effekt og omfang.
- Noreg låg internasjonalt i utsleppsprising per tonn for fleire forureiningar samanlikna med OECD-land (figurar og tabellar dokumenterer skilnader i prisar og intensitet).
- Manglande internasjonal koordinering kan føre til kostnadsineffektivitet og lekkasje; internasjonale avtalar er naudsynt for globale problem som klima.
- Modellsimuleringar viser at ulike innfasingsalternativ (referanse, avtale, kombi) gir vesentlege skilnader i energibruk, CO2-utslipp og økonomiske hovudstorleikar.
- Administrative og byrdefulle komponentar i dagens avgiftssystem skapar ineffektar og krev forenkling og målretta utforming.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør og utvid prisbaserte verkemiddel: auka og meir sektorovergripande CO2-/utslippsavgifter der dette er kostnadseffektivt.
- Etabler trinnvis innfasing og overgangsordningar for nye avgifter for å redusere økonomisk støyt og sikre politisk gjennomføringskraft.
- Bruk inntektene aktivt: gebyrinntekter bør delvis tilbakeførast gjennom reduksjon av andre avgifter eller målretta støtte til grøne omstillingstiltak.
- Innfør kilometeravgift eller bruksmessige vegavgifter for å betre prising av vegtrafikk og redusere lokale luft- og støyplagar.
- Opprett eller tilpass pante- og retursystem for emballasje og utstyr for å auke gjenvinning og redusere avfallsmengder.
- Bruk omsetjelege utsleppstillatelser der internasjonal handel og kvotemarknad er praktisk og kostnadseffektivt (t.d. ved internasjonale klimamål).
- Fjern eller reduser motverkande subsidier og støtteordningar i næringslivet som forvrid retninga mot høgare miljøbelastning.
Spør NOUgla KI-assistent
