NOU 1992: 3 - Mot en mer kostnadseffektiv miljøpolitikk i 1990-årene

Utgreiinga peikar på at norske miljøproblem i byrjinga av 1990-åra i stor grad skuldast prissignalar som ikkje reflekterer miljøkostnader. Det er eit overordna mål å styre hushald og næringsliv mot val som er samfunnsøkonomisk lønsame ved å betre prising av utslepp og forbruk av miljøbelastande varer.

Hovedfunni

  • Dagens avgiftssystem gir ikkje fullstendig prising av miljøskadar; fleire sektorar har manglande eller lave marginalavgifter.
  • Utslepp av CO2 og andre luftforureiningar har hatt stigande trend fram til 1990, med sektorfordelte kjelder (transport, petroleumssektor, industri).
  • Eksisterande miljøavgifter (bensin, mineralolje, CO2 på sokkelen, kraftavgift) påverkar åtferd, men har varierende effekt og omfang.
  • Noreg låg internasjonalt i utsleppsprising per tonn for fleire forureiningar samanlikna med OECD-land (figurar og tabellar dokumenterer skilnader i prisar og intensitet).
  • Manglande internasjonal koordinering kan føre til kostnadsineffektivitet og lekkasje; internasjonale avtalar er naudsynt for globale problem som klima.
  • Modellsimuleringar viser at ulike innfasingsalternativ (referanse, avtale, kombi) gir vesentlege skilnader i energibruk, CO2-utslipp og økonomiske hovudstorleikar.
  • Administrative og byrdefulle komponentar i dagens avgiftssystem skapar ineffektar og krev forenkling og målretta utforming.

Foreslåtte tiltaki

  • Innfør og utvid prisbaserte verkemiddel: auka og meir sektorovergripande CO2-/utslippsavgifter der dette er kostnadseffektivt.
  • Etabler trinnvis innfasing og overgangsordningar for nye avgifter for å redusere økonomisk støyt og sikre politisk gjennomføringskraft.
  • Bruk inntektene aktivt: gebyrinntekter bør delvis tilbakeførast gjennom reduksjon av andre avgifter eller målretta støtte til grøne omstillingstiltak.
  • Innfør kilometeravgift eller bruksmessige vegavgifter for å betre prising av vegtrafikk og redusere lokale luft- og støyplagar.
  • Opprett eller tilpass pante- og retursystem for emballasje og utstyr for å auke gjenvinning og redusere avfallsmengder.
  • Bruk omsetjelege utsleppstillatelser der internasjonal handel og kvotemarknad er praktisk og kostnadseffektivt (t.d. ved internasjonale klimamål).
  • Fjern eller reduser motverkande subsidier og støtteordningar i næringslivet som forvrid retninga mot høgare miljøbelastning.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 6
Levert Til & DatoPublisert 1992
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)