Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 30 - Bankkrisen
Utgreiinga gir ei brei framstilling av korleis den norske banksektoren kom i ein alvorleg krise mot slutten av 1980- og byrjinga av 1990-talet. Hovudbildet er aukande tapsavsetjingar frå 1987 som førte til samla tap og sterkt svekt gjennomsnittleg soliditet i bankane, der fleire institusjonar tapte heile eigenkapitalen.
Emneord:BankkrisenBanksektorenTapsavsetningerSoliditetEigenkapitalSikringsfondKapitaltilførselPenge-Og finanspolitikkTilsynsorganFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenØkonomi
Hovedfunni
- Tapsavsetjingane sette markant fart frå 1987 og førte til at bankane samla gjekk med store underskot i 1988 og 1990.
- Gjennomsnittleg soliditet i banksektoren vart sterkt svekka; fleire banker mista all eigenkapital.
- Sikringsfond for forretningsbankar og sparebankar vart raskt utarma og kunne ikkje lenger dekkja store tapsbelastningar.
- Statlege ordningar (Banksikringsfond/Bankinvesteringsfond) måtte skyta inn kapital, og staten vart majoritetseigar i einskilde store bankar.
- Manglande koordinering mellom utvalget og det sjølvstendige SNF-prosjektet reduserte moglegheita for å kombinera dybdestudium og breiddeanalyse.
- Tilsyns- og regelskjemaar vart vurdert som utilstrekkelege m.o.t. å avdekka problemer tidleg basert på tilgjengeleg informasjon.
- Tids- og ressursmangelen i utvalgets arbeid begrensa primærinnsamling og mønster av direkte kontakt med bankleiingane, noko som påverka konkretiseringa av enkelte funn.
Foreslåtte tiltaki
- Innførje strengare kapitalkrav og krav til kontrasykliske bufferar for å styrkja bankanes motstandskraft mot tap.
- Skjerpa og klårgjorde rapporteringskrav og rekneskapsreglar for å sikre betre og meir samanliknbar informasjon til tilsynet.
- Forsterka tilsynskapasitet med målretta overvaking og tidleg varsling basert på standardisert datautveksling.
- Etablere og finansiera permanente krisefond/beredskapsmekansmar for å handtera framtidige systemsjokkj utan hastverksløysingar.
- Utarbeida reglar og insentiv som legg til rette for privat kapitaltilførsel framfor langvarig statleg eigarskap i ikkje-levande bankar.
- Klargjere ansvarslinjer mellom tilsynsmyndigheitene, finansdepartementet og sentrale institusjonar, inkludert rutinar for koordinert krisehandtering.
- Styrkja FoU- og evalueringsinnsats kring bankkriser og fremja betre koordinering mellom offentlege utgreiingar og uavhengige forskingsprosjekt.
Spør NOUgla KI-assistent
