Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 34 - Skatt på kraftselskap
Denne utgreiinga vurderer eit heilskapleg nytt skatte- og avgiftssystem for kraftsektoren for å oppnå betre samsvar mellom skattlegging og det økonomiske resultatet i kvart enkelt verk. Ho tek utgangspunkt i at eksisterande prosentlignings- og takseringspraksis er dårleg tilpassa ei meir marknadsorientert kraftomsetning, skaper uheldige skilnader avhengig av eigarskap og salspunkta for krafta, og fører til mange tvistar.
Emneord:SkattKraftselskapSkatt på kraftselskapKraftsektorenSkatte-Og avgiftssystemGrunnrenteskattEiendomsskattMarknadsorientert kraftomsetningEnergieffektivitetKommunal økonomiFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Dagens prosentligningssystem og takseringspraksis er lite eigna for marknadsbasert kraftomsetning og har ført til mange rettstvister.
- Skattetrykket på verk varierer sterkt med eigarskap og kvar krafta vert avsett, slik at samanhengen mellom lønsemd og skatt ofte er dårleg.
- Noverande avskrivings- og takseringsreglar gjev skeive insentiv og påvirkar skattebelastninga etter verkets alder.
- Det eksisterer vanskelege fordelingsproblem mellom kraftverk og kommunar ved fordeling av inntekter og kostnader, spesielt knytt til finanskostnader og internprissetting.
- Sal av kommunale kraftanlegg reiser særskilte skatte- og fordelingsspørsmål som kan påverke kommunaløkonomien vesentleg.
- Flere alternative former for grunnrenteskatt er mogelege — formuebasert, høgare skattesats på overskott, bruttoskatt og modifisert bruttoskatt — kvar med ulike fordelar og juridiske utfordringar.
- Implementering av nye reglar krev omfattande lovendringar, endringar i likningspraksis og vil ha både økonomiske og administrative konsekvensar for stat, kommunar og selskap.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre nye takseringsreglar for inntekt og formue i kraftverk med klart definerte reglar for driftsinntekter, driftsutgifter og avskrivingar.
- Etablere rekneskapsbasert likning for alle verk med reglar for fastsetjing av opningsbalanse, anleggsmidlar, gjeld og eigenkapital.
- Vurdere og innføre ein grunnrenteskatt — undersøkje alternativ som formuesbasert skatt, høgare sats på overskott, bruttoskatt eller modifisert bruttoskatt — og anbefal éin hovudløysing.
- Klargjere reglar for fordeling av inntekt og kostnadar mellom kraftverk og kommunar, inkl. retningslinjer for finanskostnader og intern prising.
- Sikre at totalprovenyet ikkje blir redusert ved omlegging; utforme overgangsreglar og anslag på samla skatt og skatteprofilar for eksempelverk.
- Foreslå nødvendige lovendringar og administrative løysingar, inkludert samordning mellom likning etter rekneskap og etter takst, formuesskattelikninga og reglar om eigedomsskatt og avgift på kraftlinjer.
- Vurdere og leggje fram tiltak for inntektsutjamning mellom kommunar som kompenserer for endringar i kraftrelaterte inntekter og for å hindre uheldige lokale økonomiske utslag.
Spør NOUgla KI-assistent