Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 35 - Effektivisering av betalingsinnfordring m.v.
Utgreiinga tek føre seg ei aukande og samfunnsøkonomisk alvorleg utfordring med betalingsmislighald på byrjinga av 1990-talet. Ho peikar på at svekte betalingsreglar undergravar økonomiske spelereglar og skaper tap for både kreditorar og samfunnet for øvrig, samtidig som enkelte skyldnargrupper og useriøse aktørar utnytar samarbeidsmanglar.
Emneord:EffektiviseringBetalingsinnfordringBetalingsmisligholdGjeldsordningTvangsfullbyrdelseslovaInkassolovaMorarentelovaKredittopplysningKredittmarkedetFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueØkonomi
Hovedfunni
- Betalingsunnlateleane aukar klart og vurderast som ein negativ samfunnstrend med økonomiske og rettslege følgjer.
- Eksisterande regelverk for tvangsfullbyrding og inkasso hadde praktiske manglar som hemma effektiv inndriving.
- Debitor står ofte i risiko for å ikkje kunne erstatte inndrivingskostnader, noko som gir kreditor stor økonomisk risiko ved å forfølgje krav.
- Offentlege gebyr og prosesskostnader ved små krav utgjer ein uforholdsmessig stor del av samla inndrivingskostnad, og bidreg til at små krav blir ulønnsame å inndrive.
- Inkassolovgjevinga inneheld restriksjonar og tryggleikskrav som kan vere for rigide eller uklare, mellom anna krav til inkassators sikkerheit og reglar om eigendrivegebyr.
- Rentesystemet ved forsinka betaling er fragmentert (særreglar for forbrukarforhold) og gir rettslig og praktisk usikkerheit om morarentens storleik og berekning (inkl. spørsmålet om rentesrente).
- Informasjonstilgangen ved kredittvurdering er mangelfull og reguleringa rundt kredittopplysningsverksemd og straffebestemmelsar ved villedande opplysningar krev presisering og skjerping.
Foreslåtte tiltaki
- Endre tvangsfullbyrdelseslova for raskare og meir effektiv gjennomføring av utlegg og andre tvangsreiskapar.
- Utvide adgangen til gebyrmessig erstatning ved egeninkasso slik at kreditor i større grad kan få dekka utanrettslige kostnader.
- Innføre opplysningsplikt overfor fordringshavaren ved avtalar om ikkje å halda innkasserte midlar atskilt, for å avklare risikoen ved samanslåing av midlar.
- Redusere krav til storleik på inkassators sikkerheit og justere reglar i inkassolova/ forskrifter for å betre balansen mellom risiko og aktivitet.
- Forslå oppheving av særreglar om morarentens størrelse i forbrukarforhold og vurdere ein felles morarente samt heimel for rentesrente.
- Vurdere særskilt lågare offentlege gebyr for små krav eller for utleggsforretningar avhaldne på namsmannens kontor for å redusere kostnadsulemper ved småkrav.
- Forbetre rammeverket for kredittopplysing (nye registreringsoppgåver, betre tilgjengeligheit og strengare vilkår) og endre straffeloven §274 for å treffa uriktige/villedande opplysningar ved kredittopptak.
Spør NOUgla KI-assistent