Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 37 - Statlig annonsepolitikk
Utredninga vurderer statleg bruk av annonsering som informasjonsverktøy i ei tid med endra forvaltningsformer, strengare krav til mål- og resultatstyring og eit raskt endrande mediebilete. Samfunnsutfordringa er å sikre at staten når dei rette målgruppene på ein effektiv og demokratisk forsvarleg måte, samstundes som ressursbruken haldast nøktern og reglane er i samsvar med teknologisk utvikling.
Emneord:AnnonsepolitikkStatlig annonsepolitikkOffentlig informasjonInformasjonsformidlingMediebildeMål-Og resultatstyringDemokratiperspektivetStyringsperspektivetElektronisk informasjonsformidlingJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapSamfunnssikkerhet & beredskap
Hovedfunni
- Mediebiletet er i rask endring: auka tv- og radiotilbod, lokalradio og fleire utanlandske tv-kanalar aukar tilgjengelege kanalar for statleg kommunikasjon.
- Informasjonsteknologien veks sterkt og nyttar elektroniske tenester og integrasjon mellom IKT og tele, men staten nyttar databaser og elektroniske medium i liten grad i annonsering.
- Dagens retningslinjer (1979) krev listeføring og ofte annonsering i alle listeførte aviser på ein stad, noko som skapar tvungen breidde i avisbruk.
- Per oktober 1992 var 160 aviser listeførte for statsannonsering: 8 i Oslo, 6 i Bergen, 19 stader med to aviser, resten med éin.
- Frå 1987 til 1991 gjekk både talet på aviser og husstandsdekning noko tilbake, samstundes som avislesing i internasjonal målestokk framleis er høg i Noreg.
- Praktisering av regelverket har ført til dobbeltdekning av målgrupper og unødig høge ressursbruk i mange tilfelle, og fleire etatar melder misnøye med manglande valfridom i kanalval.
- Det finst lovpålagde kunngjeringar som krev publisering, men dagens virkemiddelreglar avgrensar bruken av alternative medium som kunne vore meir målretta og kostnadseffektive.
Foreslåtte tiltaki
- Erstatte dei teknologispesifikke 1979-retningslinjene med målorienterte prinsipp som krev målgruppeanalyse og kostnadsevaluering før kanalval.
- Gi etatane større fridom til å velje medium og avisar ut frå målgruppe, effektivitet og dekning snarare enn plikt til å annonsere i alle listeførte aviser på ein stad.
- Revidere kriteriane for listeføring og opplagskrav for statsannonser slik at desse samsvarar med dagens pressestruktur og støtteordningar.
- Tilretteleggje for og fremje bruk av alternative kanalar (fjernsyn, radio, fagpresse, elektroniske databasar og informasjonstenester) ved statleg kunngjering der dette er mest formålstenleg.
- Klargjere rettsleg status og avgrensingar for statleg annonsepraksis, inkludert reglar som sikrar likebehandling og etterleving av lovpålagde kunngjeringar.
- Innføre krav om dokumentasjon av målgrupper, medievaluering og kost-/nytte-vurdering som følgjer med annonseringsavgjersler for å unngå dobbeltdekning.
- Etablere ei løpande overvaking og evaluering av statleg annonsepolitikk for å fange opp teknologisk endring og sikre løpande justeringar av reglar og praksis.
Spør NOUgla KI-assistent