Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 7 - Statens rolle i finansiering av fiskefartøyer
Utredninga vurderer staten si rolle i finansiering av fiskefartøy og kva funksjon Statens Fiskarbank bør ha i framtidig fiskeripolitikk. Ho tek utgangspunkt i særtrekka ved fiskerinæringa: fornybar, arealknytt ressurs, sterk regional forankring, og svingande marknads- og ressursvilkår.
Emneord:StatensFinansieringFiskefartøyerFiskefartøyfinansieringStatens fiskarbankFiskeripolitikkFiskerinæringenRessursforvaltningStatsstøtteOverkapasitetKlima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursar
Hovedfunni
- Fiskerinæringa ligg under særskilde økonomiske og ressursmessige rammer: fornybar ressurs + sterk regional avhengnad.
- Det finst teknisk og økonomisk overkapasitet i delar av fiskeflåten, som skapar konflikt mellom lønnsemd og distriktsmål.
- Endringar i kredittmarknaden (deregulering, private bankers risikovilje) har redusert behovet for enkelte statlege finansieringstenester, men skapt finansieringsvakansar for mindre aktørar.
- Statens Fiskarbank står framleis som hovudaktør for grunnfinansiering og forvaltning av distriktsretta ordningar, med både subsidierte og usubsidierte tiltak.
- Subsidiert finansiering har historisk vore nytt for å nå fiskeri- og distriktspolitiske mål, men kan også oppretthalde overkapasitet og vridne insentiv om ho ikkje er målretta og avslutningsbar.
- Internasjonale reglar (EFTA/EF/OECD) og endra handelssituasjon set grenser for statleg støtte og krev omstilling i utforminga av støtteordningar.
- Lovverk, tildelingskriterium og administrativ praksis treng oppdatering for å sikre samspel mellom statleg finansiering, private kredittinstitusjonar og målretta forvaltning av fiskeressursane.
Foreslåtte tiltaki
- Behalde Statens Fiskarbank som leverandør av usubsidiert grunnfinansiering, men avgrense subsidiære element og klargjere bankens rolle i regelverket.
- Innføre ein avgrensa toppfinansieringsordning med klare vilkår: tidsavgrensing, heimstadsbinding, krav om arbeidsinnsats og restriksjon på omsetjing av kvoter/fartøy.
- Styrkje samspillet mellom Fiskarbanken og private bankar for å mobilisere privat kapital, bl.a. ved risikodeling og lånegarantiar.
- Revidere lover og forskrifter for å tilpasse støtteordningar til internasjonale forpliktingar og auka krav til målretta bruk av midlar.
- Dose verknadene av støtte slik at dei ikkje oppretthaldar overkapasitet: kombinere slitne tilskotsordningar med kapasitetsreduserande tiltak og adgangsreguleringar.
- Utvikle og krev dokumentasjon på at støtte faktisk fremjar fiskerimessige eller distriktsmessige mål før gjennomføring (resultatkrav og evalueringsmekanismar).
- Avvikle eller omforme subsidieordningar som ikkje er målretta eller som er i strid med ressursforvaltninga, og prioritere støtte som fremjar omstilling, lokal sysselsetting og bærekraft.
Spør NOUgla KI-assistent