Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1992)
NOU 1992: 8 - Lov om pasientrettigheter
Utredninga tek for seg innføring av ei samla lov om pasientrettar med mål om å styrkje pasientanes rettsstilling i det offentlege helsevesenet. Ho adresserer både rettslege, organisatoriske og økonomiske problemstillingar: kva rettar pasientar bør ha, korleis slike rettar skal formulerast (vilkår, innhald og tidsfristar), kven som har plikt til å yta helsehjelp, betaling og korleis feil og urett skal rettes.
Emneord:PasientrettigheterPasientrettighetslovenHelsevesenetRettsstillingKlageordningerKontrollordningerKvalitet og forsvarlig behandlingRessursbruk i helsevesenetStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsynFinans skatt makrookonomi
Hovedfunni
- Rettighetsfesting vil utvide pasientanes formelle krav, men kan skape press på kapasiteten og føre til lenger innleggelsestid om ikkje ressursar aukast.
- Mange noverande rettsreglar eksisterer, men vert ofte brotne i praksis på grunn av ressurs- og organisatoriske manglar.
- Det er behov for klåre vilkår for når rett til helsehjelp oppstår, med samspel mot prioriteringsnivå frå tidlegare prioriteringsutval.
- Kvalitetssikring og krav om «forsvarleg» behandling blir framheva som grunnleggjande innhaldskrav i ei rettighetslov.
- Tidsfristar for behandling, inkl. reglar for ventelister og dispensasjonar, er sentrale verkemiddel for å konkretisera rettar.
- Saksbehandlingsreglar etter forvaltningsprinsipp er nødvendige ved avgjerder om å gi eller nekte helsehjelp (føresegn om varsel, utgreiing, partsinnsyn, grunngjeving m.m.).
- Klage- og avbøtande mekanismar (second opinion, fylkeslegen som klageinstans, pasientombod, domstols- og ombudskontroll) må etablerast for å retta feil og verna rettstryggleik.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ei eigen lov om pasientrettar med presise vilkår for rett til helsehjelp, krav til kvalitet og reglar om tidsfristar.
- Fastset krav om forsvarleg kvalitet for alle helseytelser og klår definisjon av kva som omfattast av rettigheita.
- Etabler standardiserte tidsfristar og reglar for ventelister, med opning for avgrensa dispensasjonar.
- Innfør saksbehandlingsreglar i tråd med forvaltningsprinsipp ved avgjerder om helsehjelp (varsel, utgreiing, partsinnsyn, grunngjeving).
- Opprett eller stadfest fylkeslegen som hovud klageinstans for faglege tvistar, med moglegheit for vidare klage til statleg organ i avgrensa tilfelle.
- Etabler pasientombod og vurder oppretting av eit Statens medisinsk-etisk råd for overordna vurderingar og rådgiving.
- Gjennomfør ei særskilt, grundig økonomisk og administrativ utgreiing av lovforslaget før vedtak, og vurder nødvendige ressursaukar for kommunar og fylkeskommunar.
Spør NOUgla KI-assistent