Historisk utgreiing (1992)

NOU 1992: 8 - Lov om pasientrettigheter

Utredninga tek for seg innføring av ei samla lov om pasientrettar med mål om å styrkje pasientanes rettsstilling i det offentlege helsevesenet. Ho adresserer både rettslege, organisatoriske og økonomiske problemstillingar: kva rettar pasientar bør ha, korleis slike rettar skal formulerast (vilkår, innhald og tidsfristar), kven som har plikt til å yta helsehjelp, betaling og korleis feil og urett skal rettes.

Hovedfunni

  • Rettighetsfesting vil utvide pasientanes formelle krav, men kan skape press på kapasiteten og føre til lenger innleggelsestid om ikkje ressursar aukast.
  • Mange noverande rettsreglar eksisterer, men vert ofte brotne i praksis på grunn av ressurs- og organisatoriske manglar.
  • Det er behov for klåre vilkår for når rett til helsehjelp oppstår, med samspel mot prioriteringsnivå frå tidlegare prioriteringsutval.
  • Kvalitetssikring og krav om «forsvarleg» behandling blir framheva som grunnleggjande innhaldskrav i ei rettighetslov.
  • Tidsfristar for behandling, inkl. reglar for ventelister og dispensasjonar, er sentrale verkemiddel for å konkretisera rettar.
  • Saksbehandlingsreglar etter forvaltningsprinsipp er nødvendige ved avgjerder om å gi eller nekte helsehjelp (føresegn om varsel, utgreiing, partsinnsyn, grunngjeving m.m.).
  • Klage- og avbøtande mekanismar (second opinion, fylkeslegen som klageinstans, pasientombod, domstols- og ombudskontroll) må etablerast for å retta feil og verna rettstryggleik.

Foreslåtte tiltaki

  • Innfør ei eigen lov om pasientrettar med presise vilkår for rett til helsehjelp, krav til kvalitet og reglar om tidsfristar.
  • Fastset krav om forsvarleg kvalitet for alle helseytelser og klår definisjon av kva som omfattast av rettigheita.
  • Etabler standardiserte tidsfristar og reglar for ventelister, med opning for avgrensa dispensasjonar.
  • Innfør saksbehandlingsreglar i tråd med forvaltningsprinsipp ved avgjerder om helsehjelp (varsel, utgreiing, partsinnsyn, grunngjeving).
  • Opprett eller stadfest fylkeslegen som hovud klageinstans for faglege tvistar, med moglegheit for vidare klage til statleg organ i avgrensa tilfelle.
  • Etabler pasientombod og vurder oppretting av eit Statens medisinsk-etisk råd for overordna vurderingar og rådgiving.
  • Gjennomfør ei særskilt, grundig økonomisk og administrativ utgreiing av lovforslaget før vedtak, og vurder nødvendige ressursaukar for kommunar og fylkeskommunar.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSitert av 5
Levert Til & DatoPublisert 1992
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)