Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 11 - Mindre til overføringer – mer sysselsetting
Utgreiinga tek utgangspunkt i ei målsetting om å auke sysselsettinga ved å skape handlingsrom i finanspolitikken gjennom reduserte overføringar frå staten. Ho peikar på at både direkte støtte til næringar og generelle overføringar til hushald må vurderast for å frigjere midlar til arbeidsmarknadstiltak, kompetanseheving og offentlege kjøp som stimulerer sysselsetting.
Emneord:OverføringerSysselsettingFinanspolitikkStatlige overføringerArbeidsmarkedstiltakFolketrygdenStatsbudsjettetØkonomiske framskrivingerFordelingsvirkningerArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettØkonomi
Hovedfunni
- Forslag om samla reduksjon i overføringar på 5 mrd. kroner i 1994-budsjettet for å skape handlingsrom for sysselsettingstiltak.
- Reduserte overføringar til både næringar og hushald framhevast som nødvendig for å finansiere arbeidsmarknadstiltak, kompetanseheving og auka offentleg kjøp.
- Folketrygdens utgifter vil, ved uendra regelverk, utgjere ein aukande og sterk belastning på statsbudsjettet over tid.
- Internasjonale døme (Sverige/Finland) viser at store velferdskutt har vorte gjennomførte ved økonomisk press, og fungerer som førebilete/varselsignal.
- Høg nasjonal økonomisk sårbarheit grunna oljeavhengnad gjer at eit fall i oljeinntektene raskt kan krevje omfattande åtstrammingar og påverke sysselsettinga negativt.
- Analytisk grunnlag omfattar mikrosimuleringsmodellen LOTTE, MOSART for trygd og MODAG for makroøkonomiske konsekvensar, brukte for fordelings- og sysselsettingsvurderingar.
- Modellanalysar viser konkrete fordelingsverknader av endringar i barnetrygd, pensjonsreglar og verftsstøtte, og belyser samspel mellom reduserte overføringar og auka offentleg konsum.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomføre eit samla innsparingstiltak i overføringsordningane på om lag 5 mrd. kroner i budsjettåret 1994, fordelt mellom næringsstøtte og hushaldsretta ytingar.
- Innføre inntektsprøving eller endra utformingsreglar for barnetrygd, og vurdere å ta barnetrygd inn i toppskattegrunnlaget for å redusere fordelingsvridingar.
- Stramme opp regelverket for næringsstøtte (t.d. verftsstøtte) og målrette støtta mot tiltak med dokumentert sysselsettingsverknad.
- Revidere pensjonsreglar, mellom anna vurderingar knytt til besteårsregelen og moderering av framtidige automatiske forbetringar i folketrygda.
- Kombinere innsparingar med aktive arbeidsmarknadstiltak: kompetanseheving, målretta tiltak for små og mellomstore bedrifter og auka offentleg kjøp av arbeidsintensive tenester.
- Styrke budsjetteringsprosedyrar og regelverksanalyse, inkludert bruk av faste modellar (LOTTE, MOSART, MODAG) for konsekvensanalysar før vedtak.
- Gjennomføre mellomlangsiktige budsjetteringsvedtak og auke transparens utad om prioriteringar for å sikre politikkens troverde og handlingsrom ved økonomisk uro.
Spør NOUgla KI-assistent