Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 13 - Leve og lære II
Utgreiinga tek for seg samanhengen mellom økonomisk støtte til elevar og studentar og dei velferdsordningane som påverkar moglegheitene for å fullføre utdanning innan normert tid. Ho byggjer på ei vurdering av korleis stipend, lån og andre støtteordningar verkar saman med deltidsarbeid, helsetenester, trygdeytelser og studentsamskipnadane sine velferdstilbod.
Emneord:LeveLæreStudiestøtteStudentvelferdUtdanningStipendStudielånTrygdeordningerStudentsamskipnaderLæringsmiljøKunnskap, utdanning & forskningHøgare utdanning & forskning
Hovedfunni
- Manglande effektiv utnytting av nasjonale menneskelege ressursar: utdanningssystemet gir ikkje alltid høve til å utvikle talent fullt ut.
- Støtteordningar er fragmenterte og overlappar med trygde- og sosialtenester for studentar, særleg ved sjukdom, svangerskap og arbeidsløyse.
- Dagens kombinasjon av stipend, lån og rentestøtte heng saman med studieframdrift og motivasjon, og krev revisjon for å betre målretta bruk av midlane.
- Arbeidsledige og trygda har avgrensa og komplisert tilknyting til ordinær utdanningsfinansiering; dagens AMO- og kursstønadssystem kan føre til dobbel finansiering eller manglande insentiv.
- Funksjonshemmede møte særskilde barrierar: krav til dokumentasjon, ulik bruk av folketrygd og Lånekassen-støtte, og behov for tilpassa støtte i utdanning.
- Reisemoderasjon og administrative registerordningar er ineffektive i delar av systemet; det finst ulik praksis mellom fylke, lærestader og Lånekassen.
- Organisatoriske og økonomiske konsekvensar av endringar er vesentlege: forslag om endringar krev kostnadsberekningar og vurdering av administrative ressursar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre meir heilskaplege reglar som klargjer grensene mellom trygdeytelser og utdanningsstøtte for studentar ved sjukdom, svangerskap og omsorgsansvar.
- Revidere stipend/lånestrukturen og rentestøtte med sikte på å auke målretta støtte til studentar som treng ekstra tid eller ressursar for å fullføre studiet.
- Justere AMO- og kursstønadssystemet for å unngå statleg dobbeltdekning og vurdere omkursstønad skal omgjørast til lån ved fullført utdanning.
- Utvide eller tilpasse støtteordningar for funksjonshemmede med klåre definisjonar, færre dokumentasjonsbarrierar og betre samordning mellom Lånekassen og folketrygden.
- Vurdere auka aldersgrense og andre fleksibilitetstiltak for tilknyting av arbeidslause til formell kompetansegivande utdanning.
- Reformere reisemoderasjonsordninga og leggje administrasjon av ordninga til Lånekassen, samtidig som ein utreder alternativ modellar (t.d. etter svensk modell).
- Opprette eit sentralt elev- og studentregister med klart definerte bruksmåtar for departement, lærestader, Lånekassen og statistikkformål, og synleggjer økonomiske og administrative konsekvensar.
Spør NOUgla KI-assistent