Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 17 - Levekår i Norge
Utgreiinga kartlegg utviklinga i levekår i Noreg frå 1980-talet og fram til utvalet sitt arbeid tidleg på 1990-talet. Ho tek utgangspunkt i brei dokumentasjon av inntekter, offentlege tenester, arbeidsmarknad, utdanning, helse, bustadforhold og levekårsvarians mellom grupper og regionar.
Emneord:LevekårLevekår i norgeInntektsfordelingArbeidsmarkedArbeidsledighetOffentlige tjenesterUtdanningssystemetHelseforholdBostandardSosial deltakelseKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Mange materielle levekår forbetra seg i 1980-åra: særleg pensjonistane fekk klart betre inntektsforhold og bustadstandarden auka for store grupper, inkl. tidlegare dårlegstilte.
- Samla inntektsfordeling endra seg lite gjennom tiåret; stabilitet i fordelingsmønsteret både på tvers av inntektsgrupper og generasjonar, med ein svak utjevning fram mot 1986 og ein svak polarisering mot slutten av 80-åra.
- Arbeidsmarknaden vart mindre tilgjengeleg mot slutten av perioden: sterk auke i arbeidsløyse og særleg fleire langtidsledige, sterkare utsattheit blant unge og eldre.
- Trygdeordningar og offentlege overføringar vart stadig viktigare som inntektskjelder, medan arbeid framleis er hovudkjelda for yrkesaktive.
- Utdanningssystemet voks mykje: fleire går i vidaregåande og høgare utdanning, som auka kvalifikasjonsnivået, men kjønnssegregering og flaskeflarmer i visse yrkesretningar består.
- Offentlege tenester innan undervisning, helse og omsorg spelte større rolle for levekåra; kommunalt tenestetilbod varierer mellom kommunar og regionar.
- Datagrunnlaget har viktige manglar: uregistrerte kapital- og næringsinntekter og avgrensa langtidsfølging av individ gjev usikkerheit i analysen av dei høgaste og dei mest marginale gruppene.
Foreslåtte tiltaki
- Forbetre registrering og analyser av kapital- og næringsinntekter for å få meir fullstendig inntektsbilete og betre fordelingsanalysar.
- Styrkje arbeidsmarknadstiltak retta mot langtidsledige, med oppfølging, kvalifisering og overgangsprogram mot ordinært arbeid.
- Sikre målretta stønad og tenesteinnsats til gruppar med særleg sårbarheit (enslege forsørgjarar, funksjonshemma, langtidsledige, innvandrarar).
- Vidareutvikle utdanningskapasitet og overgangsordningar arbeidsliv–utdanning for å redusere dårleg start for unge utan vidare utdanning.
- Redusere regionale ulikskapar i kommunale tenester ved å styrkje rammeoverføringar og kompensasjonsordningar slik at dekning og ressursinnsats blir jamnare.
- Styrkje eldreomsorg og pleietenester, med auka ressursinnsats per brukar og betre kombinasjon av formell og uformell omsorg.
- Etablere langsiktige kohort- og registerbaserte følgjeundersøkingar for å fange levekårsutvikling på individnivå og avgrense kunnskapsgapet om marginale grupper.
Spør NOUgla KI-assistent