Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 22 - Pseudonyme helseregistre
Utgreiinga vurderer om og korleis personopplysningar i helsesektoren skal nyttast til forsking og helseadministrasjon utan å undergrave personvernet. Ho er framkalla av diskusjonar om eit omfattande, sentralt sjukdoms- og skaderegister, og leggja vekt på lovheimel, etiske normer, teknologiske utfordringar og rettslege rammer.
Emneord:PseudonymeHelseregistrePseudonyme helseregistrePersonvernForskning i helsesektorenPersonopplysningerPseudonymiseringRegistrertes rettigheterTaushetspliktPersonregisterlovenStatsforvaltning & demokratiDigitalisering, personvern & KI
Hovedfunni
- Flertalet frårår oppretting av eit sentralt personidentifiserbart sjukdoms- og skaderegister og føreslår regionale pseudonyme løysingar i staden.
- Det finst i dag fleire sentrale helseregister (kreft, medisinsk fødselsregister, dødsårsaksregister, meldesystem for infeksjonssjukdommar, arvelige lidingar, kartotek for alvorleg sinnsliding), men juridisk grunnlag og formål varierer.
- Datateknologi (EDB) opnar for omfattande bruk og kopling av helsedata, men aukar personvernsrisikoen og krev særskilte tekniske og organisatoriske tiltak.
- Gjeldande rett inneheld fleire relevante reglar (taushetsplikt, personregisterloven, alminneleg personvern), men det er behov for setjeforklaring og konkretisering vedrørande helseregister.
- Det er eit reelt interessekollisjon mellom individuell tryggleik/personvern og samfunnsmessige folkehelse- og forskingsbehov som må avvegest tydeleg.
- Flertalet tilrår styrking av registrertes rettar (innsyn, retting, sletting mv.) for å betre rettstryggleiken.
- Mindretalet ønskjer i staden sentrale personidentifiserbare spesialregister regulert ved særskild lov, og derigjennom annan vurdering av nytte/risiko.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ein eigen lov for helseregistre til forskings- og helseadministrative føremål med særskilde reglar om pseudonymisering og vern.
- Set i gang forsøksordningar med regionale pseudonyme register for institusjonshelsetenesta før eventuelle større inngrep.
- Lovfesta rettar for registrerte, inkludert innsyn, retting og krav om sletting der det er relevant.
- Klargjer og avgrens lovheimel for oppretting, bruk og utlevering av registerdata, med tydelege vilkår for unntak frå taushetsplikta.
- Pålegg tekniske og organisatoriske personvernkrav for EDB-baserte helseregistre (pseudonymisering, tilgangskontroll, logging, sikker oppbevaring).
- Utarbeid handheving- og kontrollmekanismar, inkl. klagemoglegheiter og tilsynsroller for å sikre regelfølgje.
- Gjennomfør økonomiske og tekniske utgreiingar og involver eksterne fagmiljø (som SINTEF/KITH) ved design og drift av prøveprosjekt.
Spør NOUgla KI-assistent