Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 26 - ETTER INNTEKTSOPPGJØRENE 1993
Denne rapporten tek for seg den samla inntekts- og prisutviklinga i Noreg fram mot og i 1992, med særleg vekt på korleis produksjonsvekst, bytteforhold og internasjonale inntektsstrømmer påverkar disponibel realinntekt. Rapporten byggjer på reviderte nasjonalrekneskapstal og peikar på at Noreg fekk ei vesentleg svekking i disponibel realinntekt i 1992 (-1,3 %), etter vekst tidlegare år.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsutviklingPrisutviklingProduksjonsvekstBytteforholdDisponibel realinntektNasjonalregnskapOlje-Og gassvirksomhetKonkurranseevneFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanning
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Noreg fall anslått med 1,3 prosent i 1992 etter vekst tidlegare år.
- Disponibel inntekt auka frå 621,4 mrd. kr (1989) til 660,6 mrd. kr (1990); foreløpig disponibel inntekt for 1992 er 564,0 mrd. kr (løpande priser).
- Bytteforholdet overfor utlandet forverra seg gjennom 1991 og gav eit om lag -1 prosentpoeng bidrag til veksten i disponibel realinntekt; i 1992 var bytteforholdsendringar eit større negativt element (~-4,3 prosentpoeng i tabellperioden).
- Produksjonsvekst i olje- og gassnæringane bidrog positivt også i 1992 (om lag 2,1 prosentpoeng), medan vekst i øvrige næringar hadde meir varierande bidrag.
- Nettonasjonalproduktet og faktorinntekta viste svak vekst i 1991–1992; faktorinntekta auka marginalt medan driftsresultatet fall med om lag -2,2 % i 1992 etter kraftig oppgang i 1989–1990.
- Lønnskostnadene heldt fram med vekst i perioden og aukte med om lag 3,5 % i 1992, noko som påverkar konkurranseevna og inntektsfordelinga.
- Rapporten byggjer på reviderte nasjonalrekneskapstal og peikar på usikkerheit i prognosar for prisar og utanriksinntekter som sentrale risikofaktorar.
Foreslåtte tiltaki
- Tilrå austnadsdempande lønnsforhandlingar for å styrkje konkurranseevna utan å underminere kjøpekraften totalt.
- Styrke tiltak for å auke aktiviteten i fastlandsøkonomien gjennom målretta investerings- og sysselsettingsprogram.
- Justere og konkretisere handtering av petroleumsinntekter for å redusere svingingar i disponibel inntekt og sikre langsiktig sparing.
- Følgje opp og forbetre nasjonalrekneskapsdata og prisprognosar for å redusere usikkerheita i politikkutforming.
- Strukturtiltak for å auke eksportdiversifisering og redusere sårbarheit for olje- og gassprissjokk.
- Reformere overførings- og aktiveringspolitikken for å betre sysselsetjingsgraden og avgrense belastninga på offentlege overføringar.
- Monitorere bytteforhold og valuta-/rentepolitikk tett, og koordinere makroøkonomiske styringsmidlar for å dempe negative sjokke mot realinntekta.
Spør NOUgla KI-assistent