Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 31 - DNA-analyse i straffesaker
Utredninga tek for seg moglegheiter og utfordringar ved å nytte DNA-analyse som bevismiddel i straffesaker, og vurderer om det bør opprettast eit sentralt, søkbart register over DNA-profilar. Bakgrunnen er at DNA-analysar kan gi høg grad av identifikasjon og sterk påverknad på oppklaringsprosenten, særleg i alvorlege sedeligheits- og valdssaker.
Emneord:Dna-AnalyseStraffesakerBevismiddelDna-RegisterRettsvernPersonvernEtterforskningsverktøyKvalitetssikringJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorgDomstolar & strafferettLov og rett
Hovedfunni
- DNA-analysar har vitskapleg basis og gir høg grad av identifikasjonskraft, særleg nyttig i sedeligheits- og voldssaker.
- Bruken ved Rettsmedisinsk institutt i 1992 viser konkret nytte i voldtekt, drap, incest, ran/innbrudd og identifisering av lik.
- Det finst internasjonal variasjon i praksis: enkelte land har allmennt søkbare registre, andre strengare avgrensingar; Europarådet har gjeve rettleiing.
- Juridiske problemstillingar knytt til prøvetaking: inngrep mot den menneskelege kroppen, krav om «skjellig grunn til mistanke», og spørsmålet om samtykke.
- Moglegheit for «screening» (prøvetaking utan konkret mistenkt) reiser særskilde rettsvernsmotsettingar.
- Det er teknisk og praktisk skilnad mellom sporregister (DNA frå åstadar) og personregister (DNA frå mistenkte/straffa), med ulike personvernkonsekvensar.
- Bruk av biologisk materiale tatt for andre føremål som kjelde til DNA-analyse krev klåre reglar for adgang og omsyn til rettstryggleik.
Foreslåtte tiltaki
- Innføring av strengt avgrensa adgang til tvungen prøvetaking for DNA ved alvorlege sedeligheits- og voldskriminalitet, med krav om konkret tilknyting til saka.
- Oppretthald eller klargjering av kravet om «skjellig grunn til mistanke» som hovudvilkår for kroppslige inngrep, samtidig som reglane om samtykke presiserast.
- Tillate prøvetaking frå offer og frivillige vitne med uttala samtykke og informert samtykkemelding.
- Utvikle rettslege reglar for bruk av biologisk materiale teke innan andre lovhjemlar (t.d. helseføremål), herunder krav om domstolsavgjerd eller særskild samtykke før DNA-analysar.
- Etablere eit sentralt, datamaskinbasert DNA-register med to delar (sporregister og personregister), men med strenge tilgangsreglar, formålsavgrensing og slettingsfristar.
- Innføre tekniske og organisatoriske kvalitetssikringskrav: standardiserte analysemetodar, akkreditering, dokumentasjon, sporbarheit og internasjonal samarbeid for krysssøk.
- Opprette uavhengig kontroll- og klagemekanisme, krav om rettsleg prøving ved konflikt mellom etterforskingsbehov og personvern, og klare regler for langtidslagring og sletting.
Spør NOUgla KI-assistent