NOU 1993: 35 - Lov om skjønnsprosess

Utredninga tek for seg den norske skjønnsordninga med sikte på å modernisere og klargjere reglar og praksis utan å svekke rettstryggleiken. Ho tar utgangspunkt i at skjønn ofte nyttast fordi det kan gi raskare og billegare avgjersler enn ordinær domstolsbehandling, særleg i saker med reint skjønnsmessige problemstillingar. Samstundes vert det peikt på brotstykke i dagens ordning: avgrensingane for kva saker som høyrer heime i skjønn, tilfeldig fordeling mellom skjønn og vanlege domstolar, prosessuelt ulik behandling av ulike gruppar partar i ekspropriasjonssaker, og uklare reglar om samansetjing og oppnemning av skjønnsmenn. Utvalget skal ikkje gå inn i materielle spørsmål om ekspropriasjon eller administrativ saksbehandling, men vurderer organisatoriske og prosessuelle reglar, herunder enkelte føreslåtte endringar i oreigningslova §§ 11 og 12 og ei kritisk gjennomgang av bestemmelsar slik som skjønnslova § 48 (ankereglane). Vidare vektlegg utvalget behovet for å berekne økonomiske konsekvensar av reformar, etablere overvaking og statistikk for ordninga, og presisere iverksetjings- og informasjonsbehov. Arbeidet har òg vore påverka av ressursavgrensingar i sekretariatet, og stemplar ønsket om meir systematisk data og klårare saksførebuing for å sikre både effektivitet og rettstryggleik.