Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1993)
NOU 1993: 8 - Bør merverdiavgiften differensieres?
Utgreiinga vurderer om og korleis ei differensiert merverdiavgift (moms) kan nyttast som eit fordelingspolitisk verkemiddel i Noreg. Ho tek utgangspunkt i at moms utgjer ein hovudkjelde til statlege avgiftsinntekter, og skil mellom det fundamentale spørsmålet om indirekte skatt bør brukast til å påverke forbrukarprisar og det meir tekniske valet av verkemiddel (graderte satser, subsidiar, særavgifter eller kompensasjonsordningar).
Emneord:MerverdiavgiftenDifferensieresMerverdiavgift (momsDifferensiert merverdiavgiftFordelingspolitikkIndirekte skattGraderte satserAdministrative kostnaderEØS-ReglerKontrollmuligheterFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Merverdiavgiften er ein dominerande avgiftskjelde: for 1993 er moms og investeringsavgift budsjettert til om lag 72 mrd kroner, medan inntektsskatt same år er budsjettert til om lag 7 mrd kroner.
- Spørsmålet bør delast i to: (a) om indirekte skatt skal brukast for å påverke forbrukarprisar, og (b) kva verkemiddel som så skal nyttast (graderte satser, subsidiar, særavgifter, kompensasjon).
- Tidlegare norske og utanlandske utgreiingar har i hovudsak fokusert på administrative og kontrollmessige problem; desse viser ofte høge implementeringskostnader og auka omgåingsrisiko ved gradsdeling.
- Differensiert moms kan ha fordelingsmessige effektar, men er vanlegvis mindre målretta enn direkte tiltak (til dømes inntektsretta stønader) når det gjeld å hjelpe låginntektsgrupper.
- Internasjonale reglar (EF/EØS-rammeverket) og erfaringar frå land som Sverige påverkar metoden og avgrensinga som er mogleg utan å skape handels- eller konkurranseproblem.
- Administrative og kontrollproblem omfattar vareavgrensing, handtering av mellommenn og grensehandel; desse problema kan vere så store at eit likeverdig alternativ (momskompensasjon) må vurderast.
- Modell- og datagrunnlag er naudsynt: utvalet nytta SSB-data og gjennomførte studiar, og råder til vidare berekningar for budsjett- og fordelingsverknader før politiske vedtak.
Foreslåtte tiltaki
- Føra vidare grundige modellberekningar og fordelingsanalysar (SSB-data) før vedtak om differensiering blir fatta.
- Prioritera meir målretta, direkte fordelingsreformer (t.d. inntektsretta stønader) framfor generell satsdifferensiering dersom målet er å hjelpe låginntektsgrupper.
- Ved vurdering av gradert moms: avgrensa satsdifferensiering til eit snävert sett av vesentlege basisvarer for å dempa administrative kostnader og omgåingsmoglegheiter.
- Utreda og eventuelt innføra momskompensasjonsordning for særleg prioriterte varer (til dømes melk og ost) slik at den reelle avgiftssatsen vert 15 pst der dette er politisk bestemt.
- Styrkja administrasjon og kontroll (skatteetat og toll) ved klare reglar for vareklassifisering, merking og dokumentasjon for å redusere omgåing.
- Harmonisera forslag med EØS/EU-reglar og studera konsekvensar for grensehandel og konkurranse før implementering.
- Gjennomføra pilotordningar og evalueringar (kost/nytte og fordelingskonsekvensar) før ei eventuell generell utbreiing av differensiert moms.
Spør NOUgla KI-assistent