NOU 1994: 20 - Personskadeerstatning

Denne utgreiinga avklarar behovet for og verknadene av å standardisere utmålinga av erstatning ved personskadar. Ho byggjer på tidlegare arbeid om standardreglar for barn og yrkesskadar, og vurderer om tilsvarande løysingar kan nyttast generelt i erstatningsretten.

Hovedfunni

  • Prinsippet om full erstatning er målestokken, men praktisk utmåling avvikar ofte frå det reelle tapet.
  • Særleg store variasjonar i personskadear: frå full restitusjon til varig medisinsk eller ervervsmessig uførheit opp mot 100%.
  • Standardiserte reglar finst allereie for barn (frå 1987) og for yrkesskadar (forskrift 1990/1991), og desse har påverka praksis.
  • Yrkesskademodellen gir raskare og meir einsarta oppgjer, men i noverande form er ho ikkje direkte eigna som generell løysing.
  • Faglege medicinske uenigheter (årsaks-samanheng, invaliditetsgrad) gir mykje av tvisten i sakene og svekkjer konsekvent utmåling.
  • Det er fagleg uenigheit i utvalet om kor omfattande standardisering bør vere og korleis satsane skal fastsetjast.
  • Rapporten peikar på at ei standardisering kan redusere saksbehandlingstid og kostnader, og at erstatningar bør verdisikrast (t.d. etter konsumprisindeks eller G).

Foreslåtte tiltaki

  • Legg yrkesskadeforskriftens prinsipp til grunn for generell erstatningsutmåling, med tilpassingar og harmonisering der nødvendig.
  • Revider og oppdater reglane for standardisert erstatning til barn for å sikre tilfredsstillande nivå.
  • Utvikle reglar om terminerstatning (løpande utbetalingar) for meir alvorlege og varige skadar som alternativ til éngongsoppgjer.
  • Innfør lovfesta moglegheit for å krevje revurdering av avslutta oppgjer når vesentlege forhold endrar seg.
  • Opprett eller utgrei eit fagleg, rådgjevande organ for medisinske spørsmål i personskadesaker som partane kan be om uttale frå.
  • Harmoniser utmålingsreglar slik at ulike skadetilfelle (yrke vs. annan ansvar) i hovudsak følgjer same rammeverk.
  • Sikre verdisikring av faste satser (knyting til konsumprisindeks eller folketrygdens grunnbeløp) og vurder å auke satsar der kartlegging viser underkompensasjon.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord829 sider (207 250 ord)
Estimert Lesetidca. 943 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 13 • Sitert av 4
Levert Til & DatoPublisert 1994Mottakar: Justis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil