Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1994)
NOU 1994: 3 - Ungdom, lønn og arbeidsledighet
Utgreiinga tek føre seg kvifor arbeidsløysa blant ungdom (16–24 år) er høgare enn blant vaksne, korleis lønnsstrukturar, regelverk og utdannings- og arbeidsmarknadspolitikk påverkar dette, og kva som kan gjerast for å betre overgangane frå skole til arbeid.
Emneord:UngdomLønnArbeidsledighetUngdomsarbeidsledighetLønnsstrukturArbeidsmarkedspolitikkUtdanningspolitikkOvergang fra skole til arbeidYrkesutdanningLærlingordningArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrett
Hovedfunni
- Ungdomsarbeidsløysa er generelt høgare enn blant vaksne, og aukar særleg i lågkonjunkturar.
- åringane: kring 2 av 3 arbeidssøkjarar er under utdanning og vil søkje kombinert arbeid; skulen er ikkje hovudsakleg ei «oppbevaringsplass» for dei som helst ville jobbe.
- åringane: mindre enn 1 av 5 arbeidssøkjarar er under utdanning, om lag 3 av 4 omtalar jobbsøking som hovudaktivitet, og denne gruppa har høgast prosentvis ledigheit.
- Mange unge finn arbeid relativt raskare enn andre aldersgrupper ved oppgang, og tidleg ungdomsledigheit gir ikkje nødvendigvis permanent handikap, men låg kompetanse aukar risikoen for langvarige problem.
- Personar utan fullført vidaregåande yrkesutdanning og utan arbeidserfaring er overrepresenterte blant arbeidslause; arbeidsgivarar vektlegg yrkeserfaring og fagutdanning.
- Begynnerlønningane ligg ofte over tarifffestede minstelønningar, det er mange ikkje-tariffbundne verksemder, og 18-årsgrensa i tariffavtaler skaper avgrensingar for moderne inngangsaldar.
- Lærling- og arbeidslivsbasert opplæring i andre land (Tyskland/Austerrike) gir lågare ungdomsledigheit; samband mellom relative lønningar og prioritering av faglærte framfor ufaglærte er dokumentert i industriundersøkingar.
Foreslåtte tiltaki
- Revider sentrale og lokale tariffavtaler for å opne for fleire opplærings- og treningsstillingar med særskilt lågare lønn for nykomne.
- Utvid og tilpass lærlingeordningar til fleire fagområde og fleire typar yrkesinntog, samstundes som ein ikkje forventar at alle opplæringsbehov dekkast av lærlingar.
- Set konkrete mål og krav til opplæring og trening i slike stillingar, slik at dei gir reell kompetanse og ikkje blir brukt som permanent lågkostarbeidskraft.
- Partane i arbeidslivet bør gjennomgå lønnsdifferansar mellom ufaglærte, hjelpearbeidarar og fagarbeidarar i kvar bransje og vurdere om relative lønningar hindrar opplæringstilbod.
- Endre eller tilpasse bestemmelsar som 18-årsgrensa i tariffavtaler slik at yngre byrjande kan få tilgang til moderne begynnerstillingar.
- Fremje tiltak som let unge opparbeide yrkeskompetanse i arbeidslivet — t.d. økonomiske insentiv eller støtteordningar for bedrifter som tek inn og trenar lite erfarne søkjarar.
- Styrk samordninga mellom skule og arbeidsliv (yrkesretting) for å redusere talet på unge utan relevant kompetanse og betre overgangane frå utdanning til arbeid.
Spør NOUgla KI-assistent