Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1994)
NOU 1994: 5 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1994
Denne rapporten gjev eit faktagrunnlag for forhandlingane om inntektsoppgjer i 1994. Ho vurderer utviklinga i disponibel realinntekt på nasjonalt nivå og for hushaldningane, lønnsutviklinga i ulike sektorar, skatteverknader på reallønn, samt prisutvikling og konkurranseevne.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørDisponibel realinntektHusholdningenes inntektLønnsutviklingSkattevirkningerPrisutviklingKonkurranseevneMakroøkonomiFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringEnergi
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Noreg auka med om lag 3,4 prosent i 1993 — den største auken sidan 1985.
- Produksjonsvekst i fastlands-Noreg var hovudbidragsytaren til veksten; petroleumsproduksjon, betre bytteforhold og rentebalanse gav også positive bidrag.
- Hushaldningenes disponible realinntekt voks med 1,7 prosent i 1993 (1,0 prosent per person); hushald fekk 68 % av landets disponible inntekt i 1992.
- Reduserte netto renteutgifter utgjorde om lag +1,2 prosentpoeng av hushaldningenes realinntektsvekst i 1993; auka stønader bidrog om lag +0,8 prosentpoeng.
- For direkte skatter og trygdepremiar var bidraget til disponible realinntekt i 1993 klart negativt, etter fleire år med netto positivt bidrag.
- Samla reallønn før skatt auka 3,1 % i perioden 1986–1993; reallønn etter skatt auka sterkt i dei illustrerte hushaldseksempla (t.d. +10,5 % for einsleg lønnstakar 1986–93).
- Lønnsveksten avtok gjennom 1988–93; gjennomsnittleg årleg årslønnsvekst 1992–93 var om lag 2,75 % (ned frå 3,6 % året før). Høgast vekst i hotell/restaurant, varehandel og forretningsfunksjonærar; lågast i bygg/anlegg.
Foreslåtte tiltaki
- Oppdatere og publisere reviderte tala for 1993 raskt for å sikre betre beslutningsgrunnlag i inntektsoppgjer.
- Ved vurdering av lønnsoppgjer ta omsyn til skilnader i sektorvis lønnsvekst og aldringsstrukturen i arbeidsstyrken.
- Vurdere skattemessige justeringar for å dempe negative bidrag frå direkte skattar til disponibel inntekt i 1993, særleg for lav- og mellominntektshushald.
- Følge opp tiltak som legg til rette for vidare finansiell konsolidering i hushald (t.d. rådgjeving og reguleringar) for å halde renteutgiftene låge over tid.
- Sikre at stønads- og overføringssystemet vert koordinert med lønnsutvikling for å støtte kjøpekraften til barnefamilier og låginntektsgrupper.
- Overvake pris- og konkurransesituasjonen tett og vurdere penge- og budsjettpolitiske signal for å halde inflasjonen nær mål utan å svekke konkurranseevna.
- Auka bruk av sektorspesifikke lønnsstatistikk og meir granular analyse ved forhandlingsbordet for å reflektere reell ulikskap i lønns- og sysselsettingsutvikling.
Spør NOUgla KI-assistent