Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 14 - Fylkeskommunale langtidsinstitusjoner
Utgreiinga tek for seg eit grunnleggande dilemma i norsk helseforvaltning: over fleire tiår er oppgåver desentraliserte slik at kommunane skal yte allmenne pleie- og omsorgstenester, medan fylkeskommunane skal sikre spesialiserte helsetenester.
Emneord:FylkeskommunaleLangtidsinstitusjonerHelseforvaltningSpesialsykehjemPsykiatriske sykehjemPleie-Og omsorgstjenesterKommunalt ansvarFylkeskommunalt ansvarDesentraliseringStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokratiHelse
Hovedfunni
- Desentralisering har gjort kommunane ansvarlege for pleie, omsorg og heldøgns botilbod, medan fylkeskommunane står for spesialiserte tenester.
- Mange fylkeskommunale institusjonar tilbyr i praksis pleie og omsorg som liknar kommunale tenester, særleg i psykiatrisk privatpleie der tilsynskravet er lågt (minst fire gonger i året).
- Nedlegginga av HVPU illustrerer at institusjonsomsorg ofte ikkje møter behovet for integrerte kommunale tenester som rehabilitering, undervisning og sosial trening.
- I 1990 var 134 psykiatriske sjukeheimar registrerte; berre 17 (12,7 %) hadde gjennomført omstilling mot aktive behandlingssenter, 73 (54,5 %) hadde planar, og 44 (32,8 %) hadde ingen planar.
- Per 1.1.1994 fanst det 95 vaksenpsykiatriske poliklinikkar, noko som viser betring i poliklinisk tilbod, men lokal omstilling var framleis ujamn.
- Kartlegging 1989 viste 3 780 pasientar i psykiatriske sjukeheimar; over 80 % hadde langtidsopphald (sist opphald > 1 år).
- Fylka varierer mykje i fagleg praksis og planar for somatiske spesialsykehjem; mange einingar vart vurderte som dårleg eigna for aktiv habilitering/rehabilitering, og kommunane opplever ressursmangel ved nye oppgåver.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere og konkretisere ansvarsfordelinga mellom kommunar og fylkeskommunar for å redusere gråsonekonfliktar om enkeltbrukarar og tenester.
- Systematisk omstrukturering av psykiatriske sjukeheimar til lokale, aktive behandlingssenter med samarbeid med poliklinikkar.
- Styrke utbygging og finansiering av kommunale og polikliniske tenester for å gi betre alternativ til langvarige institusjonsopphald.
- Innføre krav og retningslinjer som skil pleie/omsorg frå sjølve spesialisthelsetenesta, og revidere regelverk for psykiatrisk privatpleie slik at det reflekterer reelt tenesteinnhald.
- Følgje opp somatiske spesialsykehjem med målretta vurderingar av moglegheiter for aktiv rehabilitering og omdisponering av funksjonar.
- Etablere økonomiske kompensasjonsordningar eller klårare finansieringsansvar ved overføring av oppgåver til kommunane for å løyse ressursproblematikk.
- Utarbeide nasjonale retningsliner og faglege standardar som fremjar normalisering og integrering i nærmiljøet, og som fører til færre og kortare langtidsopphald i institusjon.
Spør NOUgla KI-assistent