Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 24 - Alkoholpolitikken i endring?
Denne utgreiinga gir ei historisk og fagleg gjennomgang av den norske alkoholpolitikken og vurderer korleis den kan møta nye nasjonale og internasjonale utfordringar. Ho peikar på at moderne norsk alkoholpolitikk byggjer på fire hovudprinsipp: høge særavgifter, regulert og avgrensa tilgjenge, offentleg informasjonsarbeid og avgrensing av privatøkonomiske interesser i omsetninga.
Emneord:AlkoholpolitikkenEndringAlkoholpolitikkFolkehelseSæravgifterTilgjengelighetsreguleringEØS-AvtalenRusmiddelpolitikkInternasjonalt samarbeidForbruksreguleringHelse & omsorgPsykisk helse & rusomsorg
Hovedfunni
- Norsk alkoholpolitikk kviler på fire hovudprinsipp: særavgifter, avgrensa tilgjenge, opplysning og fravær av privat profitt i omsetninga.
- Alkoholforbruket nådde eit historisk toppnivå på om lag 13 liter rein alkohol per vaksen i slutten av 1830-åra, no om lag 6–7 liter.
- Historiske tiltak inkluderer høge avgifter, bevillingsordningar, samlag/monopol og lokal folkerøysting om sal, som alle har påverka tilgjenge og forbruk.
- Gradvis liberalisering gjennomsyrar etterkrigstida: auka tilgjenge har vore hovuddrivar for endringar, sjølv om prisnivået framleis er relativt høgt.
- Tidleg 1900-tal viste sterke demokratiske og temperansemessige reaksjonar (midlertidige forbod, folkeavstemmingar) som forma institusjonar som Vinmonopolet.
- Internasjonale rammer (EØS/EU og nordiske endringar) har påkalla privatisering av import/engros og stiller norske verkemiddel overfor nye juridiske og marknadsmessige vilkår.
- Utvalet ser behov for betre fagleg grunnlag: meir forsking, overvaking og informasjonsinnsats, samt styrka forvaltingsmessige og internasjonale kontaktnett for å ivareta folkehelsemåla.
Foreslåtte tiltaki
- Styrka forsking og systematisk overvaking av alkoholbruk, skadeomfang og effekt av tiltak for å gi eit betre kunnskapsgrunnlag for politikk.
- Intensivert informasjons- og folkehelsekampanje for å redusere skadar og endra normer knytt til alkoholbruk.
- Oppretthalde og justere særavgifter for å påverke pris og redusere forbruk, sjølv ved endra marknadsstruktur.
- Regulere tilgjenge gjennom bevillingsordningar, opningstider og salstilhøve for å motverke auka kommersiell tilgjengelegheit.
- Sikre vidare vern mot alkoholreklame og marknadsføring som aukar etterspurnad, med tydelege reglar og handheving.
- Styrkje forvaltningens kapasitet og internasjonale kontaktflater for å påverke og tilpassa seg EØS/EU-reglar og nordisk praksis.
- Utvikla administrative og rettslige verkemiddel som kan erstatta tidlegare monopolfunksjonar for å ivareta folkehelsemåla etter privatisering av import/engros.
Spør NOUgla KI-assistent
