NOU 1995: 27 - Pappa kom hjem

Utgreiinga tek utgangspunkt i eit aukande politisk og samfunnsmessig krav om at fedrar skal kunne delta jamstilt i omsorga for nyfødde. Dagens reglar knyter fedres rett til lønna foreldrepermisjon til mors opptening av fødselspengar (vanlegvis 6 av siste 10 månader), noko som fører til at om lag 13 000 fedrar årleg fell utanfor ordninga.

Hovedfunni

  • Om lag 13 000 fedrar per år fell utanfor fødselspengeordninga fordi moren ikkje oppfyller opptjeningsvilkåret (6 av siste 10 månader).
  • Dagens regelverk knyter fedres lønnskompensasjon til mors arbeidssituasjon, ikkje til fars eigen opptening.
  • Fedrar nyttar i svært liten grad eksisterande rett til lengre fødselspermisjon; dei fleste tek berre kort farspermisjon ved nedkomsten.
  • Regelverket fører til at økonomiske forhold og arbeidstidsmønster gjer at kvinner i praksis ofte tar meir av permisjonstid som følgje av lønnsskilnader og deltidsarbeid.
  • Tiltak for sjølvstendig opptjeningsrett for fedrar er vurdert som nødvendige av fleire tidlegare utgreiingar for å styrkje likestilling mellom foreldre.
  • Utvida fedreopptening vil kunne medføre betydelege kostnadsaukar og reise prinsipielle spørsmål om brot med opptjeningsprinsippet i folketrygden.
  • Regelverket rammar særleg familiar der mor er heimeverande, sjukemeldt, uføretrygda eller studentar, som elles ønskjer at far skal kunne overta omsorg med full lønnskompensasjon.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføra sjølvstendig opptjeningsrett til fødselspengar for fedrar, anten i full eller delvis form, slik at far kan få lønnskompensasjon uavhengig av mors opptening.
  • Endra folketrygdlovens vilkår slik at opptjeningsperioden og berekningsgrunnlaget kan reknast frå fars eigen inntekt eller ein kombinert modell mellom foreldra.
  • Utgreia økonomiske og administrative konsekvensar grundig, og vurdera løysingar innanfor gitte budsjettframskrivingar for å avgrensa kostnadsauke.
  • Vurdera reservekvote eller tidskonto-ordningar der delar av permisjonstid engasjerast spesielt for far for å auke faktisk uttak.
  • Gjennomføra informasjons- og haldningsskapande tiltak for å auke bruken av eksisterande og nye fedrerettar i arbeidslivet.
  • Avklara samsvar med EØS-/EU-direktiv og tilpassa lovendringar slik at nasjonalt regelverk er forenleg med internasjonale forpliktelsar.
  • Setja i gang pilotprosjekt eller gradvis innføring for å prøva administrative løysingar (berekningsmåtar, refusjonsrutinar) før full nasjonal iverksetjing.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord5 sider (1 250 ord)
Estimert Lesetidca. 6 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 1 • Sitert av 1
Levert Til & DatoPublisert 1995Mottakar: Barne- og familiedepartementet
Barne- og familiedepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil