Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 30 - Ny regnskapslov
Utgreiinga tek utgangspunkt i eit behov for å modernisere og samordne det norske regnskapsregelverket for å betre sikra at rekneskapene gjev eit påliteleg og informativt bilete av føretaka sine resultat og stilling. d. for landbruk, bustadbyggelag, finanssektoren), noko som gjer rettsbildet uoversiktleg.
Emneord:RegnskapslovRegnskapsregelverkInternasjonale regnskapsstandarderEf-DirektivFinansiell rapporteringRegnskapsprinsipperFinanssektorenTilsyn og sanksjonerFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesenFinansLov og rett
Hovedfunni
- Reglane om årsoppgjer er spreidd mellom regnskapslova, aksjelova og ei rekkje spesiallovgiving, noko som skapar uoversiktlegheit.
- Det manglar fullgod samordning mellom generelle prinsipp (»god regnskapsskikk») og konkrete lovreglar, med uklar grense og språklig inkonsistens.
- Særreglar for landbruk, bustadbyggelag, finans og offentleg økonomisk verksemd gjer systemet fragmentert og tidvis motstridande.
- Nødvendig prioriterte materielle problemstillingar inkluderer: avskrivningsreglar, valutahandsaming, ordinære vs. ekstraordinære postar, konsernoppgjer, fusjonar, oppskriving og notekrav.
- Finanssektoren krev særskild merksemd, særleg rekneskapsførsel for aksjeporteføljar i bank/forsikring og regelverket for finansiell leasing.
- Dagens rammelovlegheit gjev valfridom i praksis, men manglande krav til konsekvens og dokumentasjon opnar for illojal bruk.
- Det føreligg eit sterkt behov for betre tilsyn/sanksjonar og vurdering av om delar av finanslovgivinga bør innarbeidast i ei almen regnskapslov.
Foreslåtte tiltaki
- Utarbeide og vedta ein samla regnskapslov som inkorporerer regnskapsplikt, bokføring og årleg oppgjer med nødvendige særreglar.
- Presisere grunnleggjande rekneskapsprinsipp i lovtekst (orden, pålitelegheit, klarleik, fullstendigheit, kontinuitet, forsiktighet, lågast-/høgasteverdi).
- Innarbeide standardiserte oppstillings- og notekrav for å auke samanliknbarheit og avdekkje illojale val mellom ulike løysingar.
- Prioritere materielle reglar for finanssektoren (handsaming av aksjeporteføljar, finansiell leasing) og samordne med Kredittilsynets regelverk.
- Differensiere krav etter føretaksstorleik ved å innføre forenkla reglar for mindre einingar og skjerpa krav for større/komplekse verksemder.
- Etablere klåre sanksjonsmoglegheiter og styrka tilsynsfunksjonar for handheving av regnskapsreglane.
- Gjennomføre språk- og lovteknisk revidering av eksisterande paragrafar og vurdere behovet for forskriftsheimlar der detaljregulering ikkje høver i loven.
Spør NOUgla KI-assistent