Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 4 - Virkemidler i miljøpolitikken
Denne utgreiinga analyserer bruk av juridiske og økonomiske verkemiddel i norsk miljøpolitikk med vekt på kostnadseffektivitet og styringsevne. Ho peikar på at miljøproblema har utvikla seg frå store enkeltutslepp mot meir komplekse problem knytte til produksjons- og forbruksmønster, og at marginalkostnaden ved ytterlegare forbetringar har auka.
Emneord:VirkemidlerMiljøpolitikkenMiljøpolitikkMiljøvirkemidlerØkonomiske virkemidlerJuridiske virkemidlerMiljøavgifterForurensningskontrollKlimaendringerAvfallshåndteringKlima, miljø & naturressursarKlimapolitikk & grøn omstilling
Hovedfunni
- Miljøproblem har vorte meir komplekse: frå enkelte storutslipp til utslepp knytte til produksjons- og forbruksmønster.
- Marginalkostnaden for ytterlegare miljøforbetringar aukar, noko som aukar behovet for kostnadseffektive verkemiddel.
- Mengdeavhengige miljøavgifter vurderast som særleg eigna for miljøgifter i produkt, medan forbod passar ved behov for rask utfasing.
- Konsesjonssystemet er styringseffektivt og har medført betydelege utsleppsreduksjonar; det bør framleis regulere dei fleste industriutslepp med lokal påverknad.
- For overgjødsling er juridiske verkemiddel til no naturlege, men avgift på kunstgjødsel kan vere kostnadseffektivt om jordfaglege samband blir klårare dokumenterte.
- Langtransporterte forureiningar (særleg SO2) bør haldast under konsesjon og svovelegjeld, med moglegheit for utviding til andre drivstoff.
- For klimaendringar vurderer utvalet avgifter som eigna grunna mange kjelder og globalt problem, medan andre gassar kan krevje meir komplekse løysingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør større bruk av mengdeavhengige miljøavgifter, særleg for miljøgifter i produkt og som stegvis verkemiddel for HKFK.
- Halde oppe og vidareutvikle konsesjonsregimet for store punktkjelde, med auka fokus på kostnadseffektiv utforming av utsleppskrav.
- Bruke forbod ved mål om rask og total utfasing av farlege stoff, og direkte regulering ved opprydding av gamle deponi og gruver.
- Vurdere og eventuelt utvide svovelavgift til andre innsatsstoff og drivstoff, og utgreie moglegheita for omsetnelege kvoter for SO2.
- Satsing på avgift og prioritering av statlege tilskot til nitrogenfjerning i avløpssektoren, samt delegere meir ansvar til kommunane.
- Fremje vidare utgreiing av vegprising og styrke bruk av bompengeringar og parkeringsregulering som tids- og stedsdifferensierte styringsmiddel.
- Auke systematisk evaluering og datainnsamling for å betre å dokumentere samanhengar (t.d. gjødsel til avrenning) og følgje opp verkemidla sin effekt.
Spør NOUgla KI-assistent