Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 5 - Norsk sør-politikk for en verden i endring
NOU-en granskar korleis endringar i verdssamfunnet på 1990-talet krev ein ny, samordna norsk politikk mot sør. Rapporten peikar på at globalisering, auka konfliktar, aukande miljøproblem og store skilnader i utviklingsnivå gjev nye utfordringar som ikkje kan handsamast isolert frå norsk utanriks- og innenrikspolitikk.
Emneord:Sør-PolitikkVerdenEndringNorsk sør-PolitikkUtviklingspolitikkGlobaliseringFattigdomsbekjempelseMiljøproblemerHumanitær bistandUtenrikspolitikkJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskap
Hovedfunni
- Global utfordring: Om lag éin milliard menneske lever i absolutt fattigdom, og dette er hovudutfordringa internasjonalt.
- Miljø og forbruk: Globale miljøproblem heng saman med overforbruk i industriland og rask industrialisering i delar av sør.
- Nye randar for politikk: Kald krigens slutt og økonomisk ulikskap gjer tradisjonelle kategoriar («tredje verda», «utviklingsland") mindre dekkande.
- Forslag om tredeling: Verda bør klassifiserast som låg‑velferdsland, mellomgruppeland og høginntektsland for målretta politikk.
- Mangel på samordning: Dagens sør‑politikk er fragmentert; bistandsministerens ansvar dekker ikkje nødhjelp, handelsordningar og demokratistøtte fullt ut.
- Prioritering av låg‑velferdsland: Kommisjonen meiner ein bør oppretthalde minst like stor del av bistandsbudsjettet til låg‑velferdsland som i dag.
- Multilateral og nasjonal handling: Løysingar krev både styrka norsk politikk internt (endra forbruks‑/produksjonsmønster) og aktiv deltaking i internasjonale forhandlingar.
Foreslåtte tiltaki
- Opprett ei samla ministerpost for utvikling (Utviklingsminister) med ansvar for bistand, nødhjelp, flyktningehjelp, demokratistøtte og særskilde handelstiltak.
- Differensier verkemiddel etter tredelinga: utforme særskilde strategiar og budsjettandelar for låg‑velferdsland og mellomgruppeland.
- Iverkset målretta handelstiltak (t.d. GSP‑lignande ordningar) og andre preferanseavtalar for å fremje utvikling i sør.
- Sikre at minst same andel av bistandsbudsjettet som før går til låg‑velferdsland og leggje klare resultatmål for levekår og fattigdomsreduksjon.
- Integrer miljøomsyn i all sør‑politikk og set nasjonale tiltak for å redusere norsk overforbruk og klimagassutslepp.
- Styrk norsk koordinering og deltaking i multilaterale forhandlingar ved å gi ansvarleg minister ei sentral rolle.
- Legg eit 5–10 års tidsperspektiv til grunn og planlegg reformane med realistiske ressurs- og kapasitetsvurderingar.
Spør NOUgla KI-assistent
