Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1996)
NOU 1996: 22 - Lærerutdannning
Utgreiinga tek mål av seg å føre lærarutdanninga i Noreg nærare den nye læreplanen og dei omstillingskrava som følgjer av reformane i grunnskule og vidaregåande. Ho oppsummerer status, vurderer svake og sterke sider ved eksisterande ordningar og skisserer alternative vegar framover, innanfor økonomiske rammer som regjeringa sette som premiss for minst eitt forslag.
Emneord:LærerutdannningLærerutdanningLæreplanreformerGrunnskoleVideregående opplæringIKT-KompetanseVidereutdanningProfesjonsutviklingRammeplanerKunnskap, utdanning & forskningVidaregåande opplæring & yrkesfagUtdanning
Hovedfunni
- Lærarutdanninga krev samordning med ny generell del av læreplanen og reformene i grunnskule og vidaregåande opplæring.
- Midlertidige IKT-tiltak vart innført våren 1996 som svar på akutte kompetansebehov, men permanent IKT-innarbeiding er føresett i nye rammeplanar frå 1998.
- Det er behov for vidareutdanning retta mot det nye småskoletrinnet; forslag om organiserte studietilbod på 10+10 vekttal er føreslått og planlagt frå 1997.
- Utvalet har bygd vurderingane på eksisterande forsking, ei fagplananalyse og statistiske kartleggingar; det er manglande kostnadsevaluering og internasjonal samanlikning i materialet.
- Mandatet vart endra slik at utvalet ikkje var bundet av eksisterande lærarkategoriar, men utvalet hadde likevel ikkje kapasitet til å gjennomføre breie strukturelle endringar.
- Faggrupper for å utarbeide konkrete fagrammeplanar vart ikkje oppnemnde etter mandatendring; arbeidet med endelege rammeplanar vart utsett til etter høyring og til 1998-iverksetting.
- Utvalet dokumenterer brei kontaktflate (spørjeskjema til kommunar/fylke, institusjonsbesøk, dialog med interesseorganisasjonar), men peiker på behov for meir empirisk samanlikning med andre land.
Foreslåtte tiltaki
- Innarbeide eit felles innleiande kapittel i rammeplanane som også dekkjer førskolelærarutdanning der det er relevant, for å sikre felles profesjonsgrunnlag.
- Iverksetje frå hausten 1996 eit midlertidig IKT-tillegg i rammeplanane, og integrere tilsvarande IKT-kompetanse i dei nye rammeplanane frå 1998.
- Tilby organiserte videreutdanningsmodular for småskoletrinnet som 10+10 vekttalsstudium frå 1997 for å gi rask kompetanseheving blant allmenn- og førskolelærarar.
- Utarbeide fleire alternative modellar for lærerutdanning, inkludert minst éin løysing som held seg innanfor eksisterande økonomiske rammer, og leggje desse ut på høyring.
- Utsette og gjennomføre endelege rammeplanar etter høyringsprosess (iverksetjing frå hausten 1998) for betre forankring og fagleg kvalitetssikring.
- Etablere faggrupper og fagplanprosessar etter høyring for å utarbeide konkrete rammeplanar per lærarutdanning og fag, med klar tid og ressursramme.
- Setje i gang systematisk innsamling av samanliknande internasjonale data og forskingsbasert evaluering for å informera vidare reformarbeid og kostnadsvurderingar.
Spør NOUgla KI-assistent