Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1996)
NOU 1996: 4 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1996
Denne utredninga frå Det tekniske berekningsutvalet legg fram eit faktabasert grunnlag for lønns- og inntektsoppgjer i 1996. Rapporten gir oversyn over nasjonalinntekt, disponibel realinntekt og komponentar som produksjonsvekst, bytteforhold og rente- og stønadsbalansen.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørNasjonalregnskapRealinntektProduksjonsvekstBytteforholdKapitalslitLønnsfastsettingMakroøkonomiFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringØkonomi
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Noreg auka med om lag 5 ¾ prosent i 1995, etter 4,4 prosent i 1994 og 1,9 prosent i 1993.
- Hovudårsaka til den sterke oppgangen i 1994–95 var innanlandsk produksjonsvekst i næringar utanom petroleumssektoren; bidraget frå desse næringane var om lag 4,6 prosentpoeng i 1994 og 3,5 prosentpoeng i 1995.
- Petroleumsproduksjonen har gitt eit stabilt positivt bidrag på rundt 1 prosentpoeng i tidlegare delar av 1990-talet, men var noko lågare i 1995 enn i 1994.
- Bytteforholdet (terms of trade) svekka seg i første halvdel av 1990-talet, men gav i 1995 eit lite positivt bidrag (~0,25 prosentpoeng) etter ein negativ påverknad i 1994 (-1,3 pp).
- Rente- og stønadsbalansen overfor utlandet gav moderat positivt bidrag i 1995 (om lag 1 prosentpoeng) etter negative bidrag tidlegare år.
- Hushaldningssektoren står for over 62 % av disponibel inntekt i 1995; hushaldninga sin disponible realinntekt per person auka med om lag 2 % frå 1994 til 1995.
- Lønnsinntektene var hovudbidragsytaren til hushaldninga si inntektsvekst i 1995: reell lønnsvekst på rundt 3,2 % består av i overkant av 2 % fleire utførte timar og om lag 1 % real timelønnsvekst.
Foreslåtte tiltaki
- Framlegg om at nasjonalrekneskapstal vert oppdatert raskt og publisert, særleg med presise kapitalslitsanslag, slik at disponibel inntekt kan dokumenterast samanliknbart.
- At berekningsmetodar for kapitalslit harmoniserast og synleggjerast i statistikkgrunnlaget som vert brukt ved inntektsoppgjer.
- Systematisk bruk av nasjonalrekneskapets måltal for disponibel realinntekt og bytteforhold som referanse i lønnsforhandlingar.
- Fortsette overvaking av bytteforholdet og råvareprisar (råolje, metallar mv.) for å fange opp eksterne sjokk som påverkar kjøpekraft og oppgjerrom.
- Leggje vekt på sysselsettingsutvikling som kanal for lønnsvekst; framheve tiltak som fremjar timeverk og sysselsetjing i fastlandsøkonomien.
- Følgje opp utviklinga i pensjonsytelsar frå folketrygden og synleggjere effektar på hushaldninga si disponible inntekt i framtidige rapportar.
- Gi partane i lønnsoppgjeret oppdatert, detaljerte eksempel på korleis ulik lønnsutvikling og skattesystemet påverkar ulike lønnstakarhushaldningar, for betre forhandlingsgrunnlag.
Spør NOUgla KI-assistent