Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1997)
NOU 1997: 13 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1997
Denne utgreiinga analyserer nasjonalinntekta og dei økonomiske hovudtrekka som ligg til grunn for inntektsoppgjer i 1997. Rapporten peikar på ei ovanleg sterk auke i brutto disponibel realinntekt i 1996, driven av høgare produksjon og prisar i petroleumssektoren, betre bytteforhold og positive netto finansstrøymar frå utlandet.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørNasjonalinntektMakroøkonomiPetroleumssektorenBrutto disponibel realinntektLønnskostnaderSysselsettingRekneskapsmålingFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringØkonomi
Hovedfunni
- Brutto disponibel inntekt for Norge auka frå om lag 898,6 mrd. kr i 1995 til om lag 985 mrd. kr i 1996 (anslag), ein endring på kring 86 mrd. kr.
- Vekst i brutto disponibel realinntekt i 1996 er anslått til kring 71 prosent (reelt bidrag målt i nasjonalrekneskapens deflatorar og førebels tal).
- Produksjonsveksten, særleg i olje- og gassutvinning og rørtransport, gav eit bidrag på om lag 2 prosentpoeng eller meir til totalinntekta i 1996; andre næringar gav òg positivt bidrag, men lågare.
- Bytteforholda overfor utlandet betra seg markant i 1996, i hovudsak på grunn av høgare råoljeprisar og oppgang i enkelte råvareprisar, og gav eit klart positivt vekstbidrag.
- Bidrag frå endringar i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet var positive og moderate i dei siste åra; 1996 er anslått å gje eit positivt bidrag på om lag 3 prosentpoeng.
- Lønnskostnadene aukar igjen etter fleire år med låg vekst; anslått vekst i 1996 var om lag 6,1 prosent, medan lønn pr. årsverk tidlegare var relativt moderat.
- Brutto driftsresultat steig kraftig i 1996 (anslag om lag 11 prosent), driven av pris- og volumauke i petroleumssektoren; for øvrige næringar var økninga langt mindre.
Foreslåtte tiltaki
- Fremskaffe og publisere oppdaterte og reviderte nasjonalrekneskapstal for 1996, inkludert berekna kapitalslit, for å kunne vurdere nettoinntekter presist.
- Inkludere kapitalslit etter ny rekneskapsstandard snarast for å gi eit meir fullstendig bilete av nasjonalinntekta og driftsresultat.
- Legge bytteforhold og råvareprisutsving tydlegare til grunn ved føresetnader for lønnsoppgjer og inntektsfordeling, slik at forhandlarar tek omsyn til eksterne sjokk.
- Anbefale at lønnsdanninga i oppgjer reflekterer sektorvise skilnader i produktivitets- og profittutvikling (særleg skilnad mellom petroleumssektor og øvrig økonomi).
- Overvake netto rente- og kapitalstrøymar mot utlandet og vurdere deira betydning for disponibel inntekt i lønnsoppgjer.
- Forbetre statistikk og analyse for inntektsfordeling på institusjonelle sektorar (hushaldningar, ikkje-finansielle føretak, offentleg sektor) for å vurdere konsekvensar for hushaldninga si disponible inntekt.
- Rå til moderasjon og fleksibilitet i lønnsvekst når bytteforhold og internasjonale prisforhold vert mindre føremunlege, samtidig som ein brukar auka oljeinntekter til å styrkje bufferar og langfristet finanspolitisk berekraft.
Spør NOUgla KI-assistent
