Historisk utgreiing (1997)
NOU 1997: 25 - Ny kompetanse
Utgreiinga legg fram eit heilskapleg grunnlag for ein nasjonal handlingsplan for etter- og vidareutdanning retta mot vaksne. Ho tek utgangspunkt i at omstilling, ny teknologi og endra arbeidsmønster krev kontinuerleg oppdatering av fag- og yrkeskompetanse, og at kompetanseløft også er viktig for fordeling, likestilling og demokratisk deltaking.
Hovedfunni
- Kompetanse er avgjerande både for verdiskaping, sysselsetjing og for sosial fordeling, ikkje berre for næringslivets konkurransekraft.
- Det eksisterande tilbodet til etter- og vidareutdanning er fragmentert mellom offentlege institusjonar, studieforbund, fjernundervisning og bedriftsintern opplæring.
- Institusjonelle barrierar og manglande samspel mellom utdanningssystemet og arbeidsmarknadspolitikken svekkjer tilgjenge til opplæring for vaksne.
- Mange arbeidstakarar og arbeidsgivarar manglar insentiv til å investere i kompetanse, både på grunn av kostnadsfordeling og usikre avkastningssignalar.
- Realkompetanse (tidlegare læring og erfaring) manglar gjennomgåande dokumentasjons- og verdsettingsordningar som er anerkjende på tvers av sektorar.
- Det ligg eit behov for betre metodar for å analysere framtidige kompetansebehov og formidle desse til utdannings- og kompetansemiljø.
- Utvalet identifiserer erfaringar frå Norden, Frankrike og Australia som nyttige samanlikningsgrunnlag, særleg m.a. for organisering og finansiering av vaksenopplæring.
Foreslåtte tiltaki
- Utarbeide og iverksetje ein nasjonal handlingsplan som koordinerer offentlege verkemiddel, arbeidsmarknadspolitikk og næringslivstiltak for vaksenopplæring.
- Innføre klåre ansvarslinjer og ei delt finansieringsmodell mellom arbeidsgivar, arbeidstakar og det offentlege med mekanismar som skapar sjølvforsterkande insentiv.
- Etablere nasjonale og regionale ordningar for dokumentasjon og verdsetjing av realkompetanse med felles standardar og godkjenningsmekanismar.
- Utvikle og støtte eit mangfald av tilbod i kompetansemarknaden (offentlege, private, fjernundervisning, studieforbund og bedriftsintern opplæring) og fjerne institusjonelle hindringar for samarbeid.
- Vurdere lovfesta rett til etter- og vidareutdanning eller andre juridiske reiskapar for å sikre tilgjenge og rettferd.
- Implementere metodar og institusjonar for framoverskuande kompetanseanalyse og tidleg varsling som formidlar behov til utdanningssektor og arbeidsliv.
- Skissere minst eitt reformalternativ som kan gjennomførast innanfor uendra ressursbruk, samtidig som ein utgreier økonomiske konsekvensar av meir omfangsrike modellar.
Spør NOUgla KI-assistent
