Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1997)
NOU 1997: 6 - Rammevilkår for omsetning av legemidler
Utgreiinga tek for seg korleis ulike modellar for omsetning av legemiddel kan påverke både helsepolitiske mål og samfunnsøkonomiske kostnader. Ho legg vekt på at regjeringa sine mål om medisinsk forsvarleg legemiddelbruk, lik tilgang i heile landet og fordelingspolitiske refusjonsordningar skal liggje fast.
Emneord:RammevilkårOmsetningLegemidlerLegemiddelomsetningHelsepolitiske målSamfunnsøkonomiske kostnaderLegemiddelbrukRefusjonsordningerApotekdriftHelsekonsekvensanalyserHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Samfunnsøkonomiske kostnader ved legemiddelbruk består av direkte (produksjon, import) og indirekte (skattefinansieringskostnader) komponentar.
- Skattefinansieringskostnader kan vere signifikante og er illustrert med døme der offentlege utgifter bør skalerast med faktor >1 (t.d. 1,2) for å reflektere finansieringskostnad.
- Endringar i rammevilkår påverkar prisnivå, kostnadsstruktur i grossistleddet og driftskostnader i apoteksektoren.
- Legar spelar ei sentral rolle for legemiddelbruk; endringar i insentivstrukturen kan gi store utslag i totalforbruket.
- Refusjonsordningar har klar fordelingspolitisk funksjon ved å gjere behandling økonomisk tilgjengeleg på tvers av inntekt.
- Eksisterande krav om rask grossistlevering (til dømes 24/48 timar) er eit helsemessig vern som må kartleggast ved forslag til liberalisering.
- Regulering og kontroll av prisar og avanser, samt rammevilkår for parallellimport, er sentrale verkemiddel for å styre både pris og tilgjengelegheit.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomføre grundige helse- og samfunnsøkonomiske konsekvensanalysar ved vurdering av nye omsetningsformer (t.d. postordresalg).
- Ved endring eller oppheving av leveringstidskrav, krevje kompensasjonsmekanismar som gir lågare samfunnsøkonomisk kostnad enn dagens regime.
- Vurdere endringar i selskapsformer og eigarskapsreglar for apotek (inkl. aksjeselskap, stiftingar), med reguleringar for å sikre fagleg forsvarleg drift.
- Utgreie og eventuelt innføre alternative kriterium for tildeling av apotekbevilling, inkludert anbudsordningar og delegering av myndigheit.
- Fastleggje nivået for statleg prisregulering etter korleis grossist- og detaljiststrukturen blir endra, og etablere ordningar for kontroll av etterleving.
- Revurdere rammevilkår for grossistverksemd og parallellimport for å balansere prispress mot forsyningsstryggleik.
- Analyse av legar sine økonomiske insentiv og forslag til tiltak som reduserer uheldig påverknad på legemiddelbruk utan å svekke medisinsk forsvarleg forskriving.
Spør NOUgla KI-assistent