Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1997)
NOU 1997: 7 - Piller, prioritering og politikk
Utgreiinga tek for seg rammevilkåra for offentleg refusjon av legemiddelutgifter, med særleg fokus på den såkalla blåreseptordninga og relaterte bidragsordningar. Ho adresserer ei dobbel utfordring: korleis sikre at pasientar får tilgang til effektive legemiddel uavhengig av betalingsevne, og samtidig handtere ei raskt aukande offentleg utrekning til legemiddel.
Emneord:PillerPrioriteringPolitikkLegemiddelrefusjonBlåreseptordningenLegemiddelutgifterHelsepolitikkVelferdspolitikkKostnadseffektiv forskrivingLegemiddelgrupperJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskap
Hovedfunni
- Offentlege refusjonsordningar er eit sentralt velferdsgode som gjer legemiddel tilgjengelege uavhengig av betalingsevne og bustad.
- Blåreseptordninga er den mest omfattande refusjonsordninga og følgjer prinsippet om listeførte legemiddel for bestemte sjukdomar.
- Statens andel av totale legemiddelutgifter auka frå omtrent 45 % i 1988 til 51 % i 1995, noko som synleggjer sterkare offentleg finansieringsbyrde.
- Legemiddelutgiftene i sjukehus utgjorde kring 15,5 % av totale legemiddelutgifter i 1995, medan sjukehussida sin andel har gått ned over tid.
- Endring i dekningsansvar for pleie- og aldersheimar på tidleg 1990-tal førte til at kommunane tok større del av legemiddelutgiftene.
- Pasientar har låg evne til å vurdere legemidlers kvalitet/pris, og legar fungerer ofte som marknadsadvokatar for pasienten — dette skaper behov for styringsmekanismar.
- Det finst fleire mindre ordningar (t.d. bidragsordningar) ved sida av blåresepten, og dei materielle prinsippa i stønadsordningane har endra seg lite over tid.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere og nedfelle overordna helse- og velferdsmål for offentleg subsidiar til legemiddel som grunnlag for prioritering.
- Gjennomgå og revidere indikasjonar og legemiddelgrupper på blåreseptlista for å sikre at ordninga er målretta og kostnadseffektiv.
- Innføre eller styrkje kriterium og rutinar for helsefagleg og samfunnsøkonomisk vurdering ved opptak på refusjonsliste.
- Etablere tiltak som fremjar kostnadseffektiv forskriving i primærhelsetenesta, t.d. faglege retningsliner og insentiv for legar.
- Forbetre administrasjon og økonomisk styring av refusjonsordningane for å handtere vekst i legemiddelutgifter.
- Samordne finansieringsansvar mellom stat, fylke/region og kommune for å unngå utilsikta forskyvingar av kostnader.
- Styrkje informasjon til pasientar og helsepersonell for å redusere informasjonsasymmetri og fremje rasjonell legemiddelbruk.
Spør NOUgla KI-assistent