Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1998)
NOU 1998: 11 - Energi- og kraftbalansen mot 2020
Denne NOU-en vurderer korleis Noreg kan sikre ein framtidsretta energi- og kraftbalanse fram mot 2020 innanfor ramma av verneplanar for vassdrag. Utgreiinga tek utgangspunkt i fleire framskrivingar, mellom anna eit scenario der fornybar energi dekker normalårsforbruket. Ho peiker på at tørråret 1996 og ei generelt skjerpa kraftbalanse har gjort planlegging og tiltak meir påtrengjande.
Emneord:EnergiKraftbalansenEnergibalanseKraftbalanseFornybar energiVerneplaner for vassdragEnergieffektiviseringEnergimarkederMiljøkravBærekraftig energisystemNæring, energi & distriktEnergisystem & fornybar energi
Hovedfunni
- Noreg står overfor ein skjerpa kraftbalanse etter tørråret 1996, som synleggjer sårbarheit knytt til vasskraftproduksjon.
- Stasjonært energiforbruk og fordjuping i brukssektorar (husly, industri, tenester) er avgjerande for framtidig etterspurnad etter kraft.
- Kraftutveksling med utlandet og utviklinga i nord-europeiske energimarknader er sentrale ytre faktorar som påverkar norsk forsyningssikkerheit.
- Verneplan I–IV set klare rammer for mogleg utbygging av vassdrag og avgrensar potensialet for ny vasskraftproduksjon.
- Det finst realistiske framskrivingar der fornybare energikjelder kan dekke normalårs elforbruk, men desse krev omfattande tiltak og omleggingar.
- Endringar i prisar, reguleringar og målretta energieffektivisering har stor påverknad på elforbruket, særleg på oppvarmingsbruk.
- Kvar enkelt politikkendring må vurderast både etter økonomiske, miljømessige og fordelingsmessige konsekvensar innanlands og i andre berørte land.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere energieffektiviseringstiltak i bygg og industri for å avgrense vekst i stasjonært kraftforbruk.
- Redusere bruk av elektrisk oppvarming gjennom målretta støtteordningar og reguleringar som fremjar alternative løysingar.
- Utvikle scenarioar og ein nasjonal plan som legg til grunn vern av vassdrag (Verneplan I–IV) samtidig som produksjonspotensialet kartleggast.
- Bruke pris- og avgiftsverkty for å påverke etterspurnad og stimulere til energieffektiv åtferd og investeringar.
- Styrke system for kraftutveksling og samarbeid i nord-europeiske marknader for betre forsyningssikkerheit og utnytting av fornybar produksjon.
- Vurdere økonomiske støtteordningar eller omstillingsmidlar til kraftkrevjande industri for å handtere fordelingsmessige konsekvensar.
- Sikre brei fagleg og interessentdialog i utforming av verkemiddel, og krev konsekvensanalysar av miljø og økonomi før gjennomføring.
Spør NOUgla KI-assistent