NOU 1998: 12 - Alta bataljon

Utgreiinga vurderer om grunnlaget for tidlegare avgjerder om krigspensjon for deltakarar i Alta bataljon held mål, og om nye medisinske forskingsfunn om psykiske senskadar påverkar desse vurderingane. Arbeidet kombinerer historisk gjennomgang, ei omfattande helseundersøking av overlevande veteranar i Vest-Finnmark og statistisk analyse av dødelegheit samanlikna med relevante kontrollgrupper.

Hovedfunni

  • Mange av dei undersøkte veteranane har posttraumatiske symptom som kan sporast tilbake til krigsåra, særleg når ein tek med tilleggspåkjenningane frå 1944–45.
  • Den kollektive ekstrabelastinga frå tvangsevakuering og nedbrenning i Finnmark utgjer eit sentralt skilje for Alta bataljon samanlikna med andre avdelingar.
  • Statistisk samanlikning med tre kontrollgrupper viser ingen sikre skilnader i dødelegheit mellom Alta-veteranar og menn i same aldersgrupper.
  • Ingen av dei undersøkte viste teikn på «varig personligheitsforandring etter katastrofale påkjenningar» slik denne diagnosen beskrivast for ekstreme grupper som konsentrasjonsleiroverlevande.
  • Helseundersøkinga førte til eit ikkje ubetydelig tal krav om ny vurdering og fleire nye søknader om krigspensjon.
  • Eitinger-rapporten vart kritisert for lave tapstal og for snever vurdering av samla krigsbelastning; inkludering av seinare påkjenningar endrar vurderingsgrunnlaget.
  • Dårlege regionale etterkrigsforhold i Finnmark kan ha svekt tilheling og auka sårbarheit for psykiske senskadar blant veteranane.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre systematisk revisjon og ny vurdering av tidlegare avviste pensjonssaker der nye medisinske funn eller helseundersøkingar dokumenterer PTSD-liknande plager.
  • Etablere nasjonal retningslinje for vurdering av årsakssamanheng mellom krigsbelastningar og seindebiterande psykiske lidingar, med krav om spesialistvurdering i psykiatri.
  • Sikre målretta oppsøkande helse- og sosialoppfølging for veteranar i regionar med særlege etterkrigsbelastningar, spesielt Finnmark.
  • Fortsette og systematisere samarbeid med Statistisk sentralbyrå for periodiske døds- og helsestatistiske analyser av veterangrupper.
  • Klargjere administrativ praksis for handtering av krigspensjonssaker, inklusiv presumsjonsvurderingar og dokumentasjonskrav, og formalisere prosedyren frå 1989 som vart tilrådd tidlegare.
  • Avsetje midlar til regionale helseundersøkingar og tverrfaglege team (psykiatri, allmennmedisin, historie) ved behandling av krigsrelaterte pensjonssaker.
  • Utarbeide informasjon og rettleiing til veteranar og etterlatne om klagemoglegheiter, nye vurderingskriterium og korleis ein kan framme krav om gjennopning av saker.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord414 sider (103 500 ord)
Estimert Lesetidca. 471 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 1 • Sitert av 1
Levert Til & DatoPublisert 1998Mottakar: Sosial- og helsedepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil