Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1998)
NOU 1998: 12 - Alta bataljon
Utgreiinga vurderer om grunnlaget for tidlegare avgjerder om krigspensjon for deltakarar i Alta bataljon held mål, og om nye medisinske forskingsfunn om psykiske senskadar påverkar desse vurderingane. Arbeidet kombinerer historisk gjennomgang, ei omfattande helseundersøking av overlevande veteranar i Vest-Finnmark og statistisk analyse av dødelegheit samanlikna med relevante kontrollgrupper.
Emneord:AltaBataljonAlta bataljonKrigspensjonPsykiske senskaderVeteranerPosttraumatisk stresslidelseTvangsevakueringHelseundersøkelserKrigsbelastningerHelse & omsorgPsykisk helse & rusomsorg
Hovedfunni
- Mange av dei undersøkte veteranane har posttraumatiske symptom som kan sporast tilbake til krigsåra, særleg når ein tek med tilleggspåkjenningane frå 1944–45.
- Den kollektive ekstrabelastinga frå tvangsevakuering og nedbrenning i Finnmark utgjer eit sentralt skilje for Alta bataljon samanlikna med andre avdelingar.
- Statistisk samanlikning med tre kontrollgrupper viser ingen sikre skilnader i dødelegheit mellom Alta-veteranar og menn i same aldersgrupper.
- Ingen av dei undersøkte viste teikn på «varig personligheitsforandring etter katastrofale påkjenningar» slik denne diagnosen beskrivast for ekstreme grupper som konsentrasjonsleiroverlevande.
- Helseundersøkinga førte til eit ikkje ubetydelig tal krav om ny vurdering og fleire nye søknader om krigspensjon.
- Eitinger-rapporten vart kritisert for lave tapstal og for snever vurdering av samla krigsbelastning; inkludering av seinare påkjenningar endrar vurderingsgrunnlaget.
- Dårlege regionale etterkrigsforhold i Finnmark kan ha svekt tilheling og auka sårbarheit for psykiske senskadar blant veteranane.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre systematisk revisjon og ny vurdering av tidlegare avviste pensjonssaker der nye medisinske funn eller helseundersøkingar dokumenterer PTSD-liknande plager.
- Etablere nasjonal retningslinje for vurdering av årsakssamanheng mellom krigsbelastningar og seindebiterande psykiske lidingar, med krav om spesialistvurdering i psykiatri.
- Sikre målretta oppsøkande helse- og sosialoppfølging for veteranar i regionar med særlege etterkrigsbelastningar, spesielt Finnmark.
- Fortsette og systematisere samarbeid med Statistisk sentralbyrå for periodiske døds- og helsestatistiske analyser av veterangrupper.
- Klargjere administrativ praksis for handtering av krigspensjonssaker, inklusiv presumsjonsvurderingar og dokumentasjonskrav, og formalisere prosedyren frå 1989 som vart tilrådd tidlegare.
- Avsetje midlar til regionale helseundersøkingar og tverrfaglege team (psykiatri, allmennmedisin, historie) ved behandling av krigsrelaterte pensjonssaker.
- Utarbeide informasjon og rettleiing til veteranar og etterlatne om klagemoglegheiter, nye vurderingskriterium og korleis ein kan framme krav om gjennopning av saker.
Spør NOUgla KI-assistent
