NOU 1998: 16 - Nytte-kostnadsanalyser

Denne utgreiinga svarar på eit klart behov for betre metodikk og praktisk vegleiing ved bruk av samfunnsøkonomiske nytte‑kostnadsanalysar i offentlig sektor. Ho adresserer utfordringa med å få forsvarlege og samanliknbare kostnadsoverslag som grunnlag for prioritering av reformer, tiltak og prosjekt, særleg der oppgåver flyttast mellom forvaltningsnivå og i kommunesektoren.

Hovedfunni

  • Det finst eit klart behov for meir systematisk og oppdatert vegleiing i gjennomføring av nytte‑kostnadsanalysar; tidlegare veiledning frå 1977 er for lite brukt.
  • Marknadsprisar reflekterer ikkje alltid samfunnsøkonomisk lønsemd på grunn av skattar, avgifter, subsidier, monopol og marknadsulikskap, og må korrigerast der dette er praktisk mogeleg.
  • Mange viktige nytte‑ og kostnadselement har ikkje marknadsprisar (t.d. miljøverknader, forskings‑ og innovasjonsringverknader) og krev særskilde anslag eller kvalitative handtering.
  • Velferdsgevinstar frå reformer kan vere vanskelege å kvantifisere; region‑ og fordelingsverknader bør handterast eksplisitt og, når mogeleg, kvantifiserast.
  • Usikkerheit er eit hovudproblem i nytte‑kostnadsanalysar; følsomheitsanalysar og metode for å verdsetje verdien av å redusere usikkerheit (opsjonsverdi) bør inngå i standardopplegget.
  • Val av diskonteringsrente og kalkulasjonsprisar ved skatte‑ og andre distorsjonar er sentralt for konklusjonen i analysar og krev klår metodisk rettleiing.
  • Finansieringsform betyr noko: marginalkostnad ved skattefinansiering varierer, og analysar bør gi tilråding om kor høge slike kostnader ein bør leggje til grunn.

Foreslåtte tiltaki

  • Utarbeide og vedta ein oppdatert, praktisk mal og sjekkliste for nytte‑kostnadsanalysar som alle forvaltingsnivå skal nytte ved større reformer og prosjekt.
  • Innføre krav om eksplisitt vurdering og dokumentasjon av korrigeringar av marknadsprisar når desse ikkje reflekterer samfunnsøkonomiske konsekvensar.
  • Standardisere framgangsmåtar for å estimere og ­dokumentere ikkje‑prissette effektar (miljø, FOU, innovasjon), inkludert når kvalitative vurderingar er akseptable.
  • Kreve systematisk analyse av fordelings‑ og regionale verknader i konsekvensutgreiingar, med forslag til kvantifiseringsmetodar der det er hensiktsmessig.
  • Innføre obligatoriske følsomheits‑ og scenarieanalysar, og rettleie i korleis ein bereknar verdien av å redusere usikkerheit (vent‑på‑informasjon/opsjonsverdi).
  • Gi klare rettleiar for val av diskonteringsrente og korleis ein skal behandla kostnader knytte til skattefinansiering (marginalkostnad ved offentlege innkrevjingar).
  • Skissere retningslinjer for vurdering av brukarfinansiering kontra generell skattefinansiering, inkludert korleis avvegingane bør dokumenterast i beslutningsgrunnlaget.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord142 sider (35 500 ord)
Estimert Lesetidca. 162 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 2 • Sitert av 3
Levert Til & DatoPublisert 1998Mottakar: Finans- og tolldepartementet
Finans- og tolldepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil