NOU 1998: 17 - Barnefordelingssaker

Utgreiinga tek for seg korleis saker om foreldreansvar, fast bustad og samvær skal handterast raskt og med omsyn til barnet sitt beste. Ho kartlegg lange og ujamne saksbehandlingstider i domstolane, og peikar på at konfliktfokuserte prosessar kan forsterke konfliktar mellom foreldre til skade for barnet.

Hovedfunni

  • Saksbehandlingstida frå stevning til dom i herreds- og byrett var i gjennomsnitt under 6 månader i 1996 (ekskl. Oslo).
  • Ved anke tok det i snitt 10–11 månader frå herreds-/byrettsdom til lagmannsrettsavgjerd (1997).
  • Dagens fylkesmannsbehandling tilbyr godkjenningsmoglegeheit for avtaler; dette systemet føreslår utvalet å fjerne.
  • Det er stor variasjon mellom domstolar når det gjeld tidas bruk og praksis i barnefordelingssaker.
  • Utvalet framhevar at avtalar inngått under veiledning/mekling i utgangspunktet bør kunne tvangsfullbyrast (§56), med unntak der avtalen klart strir mot barnets interesser.
  • Fleirtalet meiner alminnelege domstolar kan ivareta sakene like godt eller betre enn ein særdomstol; mindretal (3) vil omdanne fylkesnemndene til særdomstolar.
  • Fleire nye saksbehandlingsverktøy foreslått (§62): saksforberedande møte, mekling, prøveordningar, MEK-avgrensa bruk av sakkyndige og mogleg oppnemning av advokat for barnet i særlege tilfelle.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføring av generell lovbestemmelse om at barnets beste skal vere avgjerande for avgjerder og saksbehandling (§46).
  • Pålegg om at retten skal påskynda saksbehandling i barnefordelingssaker så mykje som mogleg (§60).
  • Obligatorisk veiledning ved samlivsbrudd for foreldre med barn under 16 år, òg for samboarar ved anmodning (§49–50).
  • Styrking av meklingstilbod: mekling skal tilbyjast etter veiledning, mekling kan vare inntil 6 timar og meklar skal ha aktiv rolle (§53).
  • Nye prosessuelle heimlar til retten (§62): saksforberedande møter med sakkyndig, vise til ekstern mekling, prøveperiode for avtalar, og offentleg dekning av kostnader til desse tiltak.
  • Avtalar inngått under veiledning/mekling skal i utgangspunktet gi særskilt tvangsgrunnlag (§56), med mogleg nekt av stadfesting dersom avtalen klart strir mot barnets interesser.
  • Avvikling av fylkesmannens særordning for barnefordelingssaker og kompensasjon ved at retten får større heimel til å avsje dom utan full hovudforhandling.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord481 sider (120 250 ord)
Estimert Lesetidca. 547 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 3 • Sitert av 5
Levert Til & DatoPublisert 1998Mottakar: Barne- og familiedepartementet
Barne- og familiedepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil