Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1998)
NOU 1998: 2 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1998
Denne utgreiinga gir eit tverrsnitt av makroøkonomiske og fordelingsmessige forhold som skal liggje til grunn for inntektsoppgjeret i 1998. Ho forklarer utviklinga i disponibel realinntekt, faktorinntekt, lønnskostnader og driftsresultat i åra fram til 1997, og særskild korleis petroleumsverksemd, bytteforholdet mot utlandet og netto finansinntekter påverkar den nasjonale inntekta.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørMakroøkonomiDisponibel realinntektLønnskostnaderDriftsresultatPetroleumssektorenNasjonalregnskapBytteforholdFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringØkonomi
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Norge auka klart i 1997, om lag 3 3/4 prosent etter utvalsanslag.
- Veksten i disponibel realinntekt i 1997 ligg på linje med gjennomsnittet dei åtte føregåande åra, etter eit høgt hopp i 1996 (9,1 %).
- Produksjonsvekst i øvrige næringar bidrog om lag 3,5 prosentpoeng til realinntektsveksten i 1997; petroleumssektoren gav nær null bidrag dette året.
- Bytteforholdet overfor utlandet gav eit lite, men positivt bidrag i 1997 – mot tidlegare forverring tidleg på 1990-talet.
- Netto finansinntekter/steningsbalansen gav vanlegvis positive vekstbidrag i 1990-åra; i 1997 var bidraget om lag null, mellom anna pga. auka overføringar til utlandet.
- Faktorinntekt (lønn + driftsresultat) auka med om lag 6 1/4 prosent i 1997; lønnskostnadene auka om lag 7 1/2 prosent.
- Driftsresultatet for økonomien som heilskap viste svakare vekst frå 1996 til 1997 (anslått om lag 2 1/2 %), med sterk nedgang i bidraget frå petroleumsverksemda.
Foreslåtte tiltaki
- Bruke utvalsanslaga for lønns- og prisvekst som referanseramme i inntektsoppgjeret 1998 for å forankre forhandlingane i nasjonaløkonomiske realitetar.
- Overvake bytteforholdsutviklinga tett og ta omsyn til endringar i eksport- og importprisforhold ved vurdering av kjøpekraft og lønsrammer.
- Ta omsyn til sektorvise skilnader, særleg svekking i petroleumssektorens bidrag, når nasjonale overskot og driftsresultat vert vurdert.
- Leggje vekt på utviklinga i lønn per årsverk og sysselsetjingsendringar ved berekning av lønnspress i økonomien.
- Presentere og bruke fleire scenario for pris- og inntektsutvikling (inklusive usikkerheitsvariasjonar) som grunnlag for partsforhandlingar.
- Sikre at nasjonalrekneskapens definisjonar og restpostar (t.d. driftsresultat) vert klårt kommuniserte og tekne i betraktning ved tolking av tala.
- Utarbeide meir detaljerte konsekvensanalysar for hushaldningsgrupper (lønnstakarhushaldningar) for å synleggjere fordelingsverknader av foreslåtte lønnsoppgjer.
Spør NOUgla KI-assistent