Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1998)
NOU 1998: 21 - Alternativ medisin
Utgreiinga tek for seg status, utfordringar og mogleg plass for alternativ medisin i det norske helsevesenet. Ho byggjer på mandat om å kartleggje utøvarar, behandlingstypar, utdanningstilbod, bruksmønster, økonomi, forsking og internasjonale signal.
Emneord:AlternativMedisinAlternativ medisinHelsevesenetPasientsikkerhetBehandlingsmetoderUtdanningsstandarderReguleringKunnskapsoppbyggingTilsynsordningerHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Alternativ medisin har veksande utbreiing og aukande bruk blant befolkninga, og vert også nytta av personar som ikkje har fått hjelp av etablert behandling.
- Feltet inneheld mange ulike behandlingsformer med høgst ulik grad av dokumentasjon for effekt og kunnskap om bivirkningar.
- Utdanningstilbod og kompetansenivå blant utøvarar er varierande og ustandardisert, noko som gjer vurdering av seriøsitet vanskeleg.
- Det finst eksisterande samarbeid mellom delar av alternativ medisin og offentleg/private helsetenester, særleg innan akupunktur og nærliggande område.
- Det er uklart kor mange utøvarar som finst og korleis dei er geografisk fordelte, på grunn av manglande systematisk registrering.
- Internasjonale organisasjonar og andre lands erfaringar nyttast som referansepunkt, og tilrår ofte styrka forsking og kvalitetskrav.
- Stortinget og offentlege instansar har etterspurt skilje mellom seriøse og useriøse utøvarar, meir forsking og vurdering av godkjennings- og registreringsordningar.
Foreslåtte tiltaki
- Opprette eit nasjonalt register eller registreringsordning for alternative utøvarar for å synleggjere omfang og skilje seriøse frå useriøse aktørar.
- Utvikle godkjenningsordningar eller sertifiseringskrav for grupper av utøvarar, inklusive minstekrav til utdanning og klinisk kompetanse.
- Vurdere lovtekniske modellar: revisjon av eksisterande lover, bruk av straffebestemmelsar eller utarbeiding av eiga lov for alternative terapiformer.
- Intenisvere forsking og dokumentasjonsarbeid om effekt og skadeverknader for prioriterte terapiformer, med offentleg finansiering og samarbeid med forskingsinstitusjonar.
- Innføre klage- og tilsynsordningar særskild retta mot alternativ praksis og integrere dette i eksisterande helseforvaltning der det er relevant.
- Leggje til rette for avgrensa, formalisert samarbeid mellom offentlege helsetenester og seriøse alternative utøvarar gjennom pilotsamarbeid og lokale prosjekt.
- Føreslå implementeringsplanar som handsamar informasjonsarbeid, rettslege avgrensingar og økonomiske konsekvensar, med minst eitt forslag som ikkje aukar offentlege ressursbruk vesentleg.
Spør NOUgla KI-assistent
