Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1998)
NOU 1998: 8 - Luftambulansetjenesten i Norge
Offentleg utgreiing NOU 1998: 8 - Luftambulansetjenesten i Norge.
Emneord:LuftambulansetjenestenSpesialisthelsetjenesteAnsvarsdelingMedisinsk driftNasjonal styringStandardiseringSamordningFylkeskommunal finansieringHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelseArbeidsliv
Hovedfunni
- Norge har ein av verdas mest utbygde og medisinsk utrusta luftambulansetenester, men aktivitets- og kostnadsnivået auka frå om lag 188 mill. kr i 1992 til om lag 235 mill. kr i 1996.
- Størstedelen av kostnadsauken skuldast auka tal basar og meir aktivitet knytt til tilbakeføringar mellom sjukehus, ein bruksform som ikkje var tenkt ved etablering av tenesta.
- Det finst utydeleg ansvar og grenseflater mellom staten og fylkeskommunane, særleg med omsyn til det medisinske driftsansvaret etter sjukehuslova §2.
- Rikstrygdeverket blir oppfatta å ha god styring av transportdelen, medan den medisinske delen i stor grad er påverka av private aktørar og stønad frå ein privat stiftelse.
- Ein privat stiftelse (SNLA) gir om lag 30 mill. kr årleg til luftambulanse, noko som skapar prinsipiell og praktisk ubalanse og mogleg konkurransevridning ved eigarskap i operatørselskap.
- Internasjonale samanlikningar viser at andre land kan læra oss å integrere den medisinske luftambulansen meir i sjukehusstruktur (t.d. Frankrike, Tyskland).
- Dagens basemønster bør i hovudsak oppretthaldast, men justerast for betre sykehusnærleik og for å unngå overlapping med redningshelikopterkapasitet.
Foreslåtte tiltaki
- Opprett eit Statens luftambulansekontor som statleg fagleg og administrative koordineringsledd med ansvar for transport, standardisering og samordning mellom medisinsk og transportdel.
- Klargjer ansvarsdelinga mellom stat og fylke i lovverket, inkludert presisering av medisinsk driftsansvar etter sjukehuslova §2.
- Overfør og integrer den medisinske drifta av basar i større grad til dei lokale sjukehusa/fylkeskommunane, og avvikla praksis med å setje denne drifta bort til private operatørar der dette svekkjer fagleg styring.
- Staten skal behalde ansvar for og organisering av transportdelen av tenesta for å sikre flysikkerheit, nasjonal standard og fylkesovergripande kapasitetsstyring.
- Innfør reglar der fylkeskommunane betalar for tilbakeføringstransportar mellom sjukehus for å avgrense bruk som ikkje er akuttmedisinsk prioritert.
- Gjennomfør bassjusteringar: behald hovudbasane, flytt eller lokaliser der det gir betre sjukehusnærleik og unngå dobbeltkapasitet med redningshelikoptre.
- Vurder etablering av separert, dagtids tilbakeføringskapasitet for å redusere belastning på akutte ressursar og sikra prioritet for akutte oppdrag.
Spør NOUgla KI-assistent