Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 11 - Årsaker og konsekvensar ved kostnadsoverskridingar
Denne utgreiinga analyserer kvifor investeringskostnadane for utbyggingsprosjekt på norsk kontinentalsokkel i hovudsak vart høgare enn dei opprinnelege PUD-estimata i perioden midten av 1990-talet. Rapporten peikar på ei samansetting av faktorar: ambisiøse mål om kostnadsreduksjon gav nødvendig fornyingskraft, men same prosess svekte risikavurderinga og førte til for optimistiske budsjett.
Emneord:ÅrsakerKostnadsoverskridingarKostnadsoverskridelserUtbyggingsprosjekterNorsk kontinentalsokkelProsjektmodningRisikovurderingKontraktsstrukturPetroleumsvirksomhetHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelse
Hovedfunni
- Totale kostnadsoverskridingar for alle PUD-godkjende prosjekt i 1994–98 er om lag 26 mrd kroner (gjennomsnittleg overskridelse ~13%).
- For 13 prosjekt som er undersøkte nærare er kostnadsauken om lag 30 mrd kroner, tilsvarande om lag 27% overskriding.
- Boring og komplettering utgjer kring 10 mrd kroner, altså om lag ein tredel av dei samlede overskridingane for desse prosjekta.
- Mange prosjekt hadde urealistiske PUD-estimat grunna optimisme, spinkle prosjektmodningsgrader og sterk ambisjon om ytterlegare kostnadsreduksjon.
- Den same perioden viste likevel betydelege framgangar: dei 13 prosjekta hadde normalt raskare gjennomføring og lågare kostnader enn prosjekt før 1994, til tross for overskridingane.
- Kontraktsforhold og handsaming av risiko mellom operatørar og leverandørar vart vurdert som sentrale årsaksfaktorar til overskridingane.
- Høg aktivitet i prosjektering, bygging og ferdigstilling auka belastninga på HMS og leverandørkjeder, sjølv om HMS blir tilleggjande vekt som før.
Foreslåtte tiltaki
- Styrke prosjektmodning før PUD-godkjenning: krevje meir fullstendig teknisk og økonomisk grunnlag og realistiske usikkerheitsvurderingar.
- Innføre strengare krav til risikopreising i budsjetta, med standardiserte metodekrav for å berekne og dokumentere usikkerheit.
- Endre kontraktspraksis for klarare og meir balansert risikoallokering mellom operatørar og leverandørar.
- Etablere betre system for føresegnsmessig reserve/«contingency» i PUD-estimat for å handtere usikre element.
- Auka transparens og rapportering av prosjektdata til myndigheitene for tidlegare varsling om kostnadsdrift.
- Stimulere leverandørkapasiteten gjennom langsiktige rammeavtalar, planlegging og tiltak for å avdempe kapasitetsknappheit og aktivitetstoppar.
- Integrere HMS- og kapasitetsvurderingar i kostnads- og tidsplanlegging for å redusere tilleggskostnader knytte til høgt aktivitetsnivå.
Spør NOUgla KI-assistent