Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 12 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1999
Denne rapporten vurderer grunnlaget for inntektsoppgjera i 1999 med utgangspunkt i økonomiske tal for 1997–1998. Noreg fekk i 1998 eit plutseleg brot i den sterke inntektsveksten frå tidlegare år, drevet av lågare oljepris og redusert petroleumsproduksjon. Det førte til eit reelt fall i disponibel inntekt på om lag 2,9 prosent.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørMakroøkonomiØkonomisk utviklingLønnsvekstOljeprisKonkurranseevneSysselsettingDriftsbalanseFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringØkonomi
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Noreg fall 2,9 % frå 1997 til 1998 etter fleire år med høg vekst.
- Endring i bytteforholdet (terms of trade) bidrog med -4,8 prosentenheter til nedgangen i disponibel realinntekt, i all hovudsak grunna lågare oljepris.
- Petroleumsproduksjonen gav eit negativt bidrag på -0,7 prosentenheter i 1998 — første år med nedgang på 1990-talet.
- Faktorinntekten for økonomien som heilskap var nominelt om lag uendra i 1998, medan faktorinntekten ekskl. petroleumsverksemd auka med 6,5 %.
- Lønnskostnadene vaks kraftig i 1998 med 9,0 %, den høgste årsveksten på om lag 10 år.
- Lønnskostnadsandelen i markedsretta verksemd i Fastlands-Noreg steig til om lag 71 % i 1998 — det høgste nivået i 1990-åra.
- Driftsresultatet i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport vart nesten halvert frå 1997 til 1998, medan driftsresultatet i øvrige sektorar auka moderat (om lag 3,0 %).
Foreslåtte tiltaki
- Legg til grunn moderate, produktivitetsorienterte lønnsoppgjer for 1999 for å gjenopprette konkurranseevna i marknadsretta næringar.
- Monitorer og legg vekt på bytteforhold og oljepris i makroøkonomisk planlegging og inntektsfordelingar, med beredskap for rask tilpassing ved nye prisfall.
- Bruk overskot i driftsbalansen og den reduserte netto gjeldsposisjonen til å dempe kortsiktig inntektsstøy utan å skapa langvarige strukturelle ubalanser.
- Frem tiltak for å styrke produktivitet i Fastlands-Noreg (investering i kompetanse, teknologi og omstillingstiltak) for å møte høgare lønnskostnader.
- Tilpass offentlege lønns- og arbeidskraftpolitikk for å unngå urasjonelle relative pris- og kostnadsaukar mellom privat og offentleg sektor.
- Øk fokus på å følgje utviklinga i petroleumssektoren og vurder sektorspesifikke støtte- eller omstillingsordningar for å dempe arbeidsmarknadspåverknadar.
- Forbetr rapportering og prognosegrunnlag ved nasjonalrekneskapen for å redusere usikkerheit i grunnlaget for inntektsoppgjer og offentleg budsjettering.
Spør NOUgla KI-assistent