Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 14 - Forberedelse av inntektsoppgjøret 1999
Utgreiinga vurderer økonomisk situasjon fram mot tariffoppgjeret i 1999 med vekt på pris-, lønns- og kostnadsutvikling og sysselsetjing, og ser særleg på korleis etter- og vidareutdanning kan innpassast i lønnsoppgjeret. Ho bygger på arbeid frå Det tekniske berekningsutvalet, SSB, Norges Bank og andre analysar.
Emneord:ForberedelseInntektsoppgjøretInntektsoppgjørMakroøkonomiLønnsvekstKonkurranseevneSysselsettingAukrust-ModellenSolidaritetsalternativetEtter-Og videreutdanningFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyring
Hovedfunni
- Konkurranseevna til k-sektor er avgjerande for norsk økonomi: over tid må kostnadsutviklinga vere på linje med handelspartnarar for å oppretthalde marknadsandelar.
- Aukrust-modellen og solidaritetsalternativet ligg til grunn: k-sektor bør setje lønnsramma, og skjermede sektorar tilpassar seg etterpå.
- Historiske erfaringar frå 1970–80-talet viste at brot på prinsippa gav høgare pris- og kostnadsvekst, noko ein ønskjer å unngå.
- Oljeinntektene har påverka utanriksrekneskapen: 1989–97 var det driftsoverskot, medan 1998 preliminært viste eit visst underskot grunna lågare oljepris.
- For at nyetableringar skal erstatte nedleggingar i k-sektor må investeringar i Noreg gi konkurrerande avkastning samanlikna med andre land.
- Etter- og vidareutdanning er identifisert som sentralt element i lønnsoppgjeret for å sikre omstillingsevne og produktivitetsvekst.
- Tekniske berekningsgrunnlag frå Det tekniske berekningsutvalet, SSB og Norges Bank er naudsynt for å vurdere pris-, lønns- og sysselsettingsutvikling før oppgjeret.
Foreslåtte tiltaki
- Sikre at lønnsoppgjer fyrst og fremst reflekterer k-sektorens bæreevne, med rekkefølgje i oppgjeret som prioriterer konkurranseutsatt sektor.
- Integrere etter- og vidareutdanning i tariffavtalar som eit ledd i omstillings- og kompetansestrategien.
- Styrkje samarbeidet mellom partane i arbeidslivet for å forplikte til moderate, samordna lønnsoppgjer (solidaritetsalternativet).
- Bruke tekniske berekningar og betre informasjonsgrunnlag frå Det tekniske berekningsutvalet, SSB og Norges Bank som fast integrert del av oppgjerforberedelsane.
- Samordne inntektspolitikk med ein stabil makroøkonomisk linje: pengepolitikk retta mot stabil valutakurs og finanspolitikk for jamn sysselsettingsutvikling.
- Framme tiltak som aukar avkastninga på investeringar i k-sektor (tilrettelegging for investering, innovasjon og konkurranse) for å halde på og skape arbeidsplassar.
- Leggje til rette for målretta etter- og vidareutdanningsprogram og finansieringsmekanismar knytte til kollektive avtalar for å støtte omstilling og auka produktivitet.
Spør NOUgla KI-assistent