Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 15 - Hvor nært skal det være?
Utgreiinga set spørsmålet om korleis offentlege sjukehus bør organiserast inn i eit pasient- og samfunnsperspektiv. Ho peikar på at valet av tilknytingsform ikkje verkar isolert: forma for organisering samverkar med finansiering, juridiske rettar, utdanning og faglege haldningar og kan forsterke eller dempe helsepolitiske mål.
Emneord:NærtSykehusorganiseringSpesialisthelsetjenestenAktivitetsbasert finansieringHelsepolitiske målPasientrettigheterRegional politisk styringTilknytningsformerHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelseVelferd
Hovedfunni
- Tilknytingsforma påverkar aktørrollar, incitament og haldningar, og kan forsterke eller svekke andre helsepolitiske verkemiddel.
- Innføring av aktivitetsbasert finansiering gir økonomiske insentiv knytt til produksjon og vil påverke prioriteringar og verkemiddeleffektar.
- Auka krav til brukarorientering og forslag om fritt sykehusval set press på sjukehusa om å vere attraktive og effektive.
- Private tilbydarar og privat etterspurnad er enno marginal, men bidrar til konkurransepress særleg om ressursar og pasientar i enkelte område.
- Mange sjukehusoppgåver (psykiatri, kroniske sjukdomar, utdanning og forsking, beredskap) vert ikkje fullt kompensert av aktivitetsbasert finansiering og krev særskild styring og finansiering.
- Det finst knappheit på sentrale helsepersonellgrupper, som gjer nasjonal og regional koordinering av struktur- og kapasiteringsval viktig.
- Endra samfunns- og styringsvilkår reiser behovet for å vurdere om eksisterande tilknytingsformer eller tilpassa alternative modellar best sikrar nasjonale og lokale helsepolitiske mål.
Foreslåtte tiltaki
- Sikre nasjonal og regional politisk styring av struktur, lokalisering og oppgåvefordeling for å ivareta beredskap og landsdekkande tilbod.
- Utgreie og eventuelt tilpasse alternative tilknytingsformer (statsføretak, aksjeselskap, stifting, kommunale føretak) slik at dei kan kombinerast med nødvendige offentlege styringsmekanismar.
- Justere finansieringssystemet så institusjonar får kompensasjon for oppgåver som ikkje utløyser aktivitetsinntekter (t.d. psykiatri, kronikaromsorg, undervisning og forsking).
- Designe incitamentsstrukturar som kombinerer aktivitetsbetaling med kvalitets- og samfunnsmål for å unngå uønskt prioritering av inntektsdrivne tiltaksval.
- Styrke regional planlegging og samarbeid om bemanning, utdanning og rekrytering for å møte knappheit på nøkkelkompetanse.
- Lovfeste og klargjere pasientrettar og valfriheitsordningar slik at dei verkar i tråd med prioriterings- og ressursrammer.
- Etablere evaluerings- og justeringsmekanismar for nye organisatoriske former og finansiering (inkl. overvaking av effektar på kvalitet, tilgang og prioriteringar).
Spør NOUgla KI-assistent