Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 16 - Søk etter omkomne
Utgreiinga tek føre seg eit praktisk og etisk problema: kva ansvar staten skal ha for å fullføre søk etter personar som er meldt sakna og antatt omkomne på havet, i innsjøar/vassdrag og på land etter at redningsaksjonar eller politiinnsats er avslutta.
Emneord:OmkomneSøk etter omkomneRedningsaksjonerStatlig ansvarPårørendes rettigheterUndervannssøkFinansiering av søkFagkomitéJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapFinansLov og rett
Hovedfunni
- Politiet har ansvar for søk på land og i innsjøar/vassdrag, men det finst ikkje eit formelt statleg ansvar for meir omfattande søk til sjøs utover hamner og kystnære farvatn.
- Moderne undervannsteknologi kan ofte lokalisere omkomne til sjøs, men slike operasjonar medfører høge kostnader som i dag ofte må dekast privat.
- Pårørande er i mange tilfelle pålagde å ta avgjerda om å innstille søket, noko som opplevast som uverdig og belastande, særleg utan fagleg innsikt.
- Private innsamlingar og bruk av kommersielle operatørar skaper risiko for useriøse aktørar og økonomisk ulikskap i tilgong til søk.
- Tradisjonar og lokal kultur (til dømes «våt grav» for fiskarar) kan føre til ulik praksis og systematisk forskjellsbehandling av yrkesgrupper.
- Ei tidlegare arbeidsgruppe (1994) tilrådde statleg ansvar og finansiering via eit fond for søk etter omkomne fiskarar; dette vart ikkje gjennomført, men fungerte som viktig underlag.
- Auka fritidsbåttrafikk og ulykker ved petroleumsinstallasjonar har utvida problemstillinga utover berre fiskarar og sjøfolk, og krev ei breiare løysing.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere ei statleg finansieringsordning (fond eller budsjettløyving) for søk etter omkomne, som dekkjer kostnadene ved kostbare undervannsoperasjonar.
- Innføre klare, nasjonale kriterium og retningslinjer for når søk skal iverksetjast og når det skal avsluttast, gjeldande for hav, innsjøar, vassdrag og eventuelt landterritoriet.
- Opprette eit fast fagutval som kan gi råd til pårørande og fatte avgjerd om å iverksetje eller innstille søk, samt handsame utbetalingar frå fondet.
- Avgrense det geografiske verkingsområdet til redningstenesta si dekningsregion, samordna med Hovedredningssentralane, og sikre koordinering med politiet og andre aktørar.
- Sikre at ordninga gjeld uavhengig av den savnades nasjonalitet, yrke, ulykkestype eller talet på forulykkja, for å motverke diskriminering.
- Utarbeide reglar og kontrollmekanismar for bruk av kommersielle undersøkingsoperatørar for å hindre useriøse aktørar og verne pårørande mot uheldige avtaler.
- Vurdere administrative og økonomiske konsekvensar grundig, inklusiv mogleg bruk av sektoravtalar (t.d. Fiskeriavtalen) og eventuell brukarfinansiering som supplement.
Spør NOUgla KI-assistent