Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 20 - Å vite eller ikke vite
Utgreiinga handlar om korleis nye gentestar for arvelig kreft kan nyttast i klinikk og forsking, og om kva rammer som bør styre slike tilbod i eit offentleg finansiert helsevesen. Ho tek utgangspunkt i at gentesting raskt utviklar seg teknologisk, at mange etiske, juridiske og administrative spørsmål følgjer med, og at særlege problemstillingar knytt til kreft (omfang, kompleksitet og familieaspektet) krev særskild vurdering.
Emneord:GentestingArvelig kreftKimbanemutasjonerMedisinsk etikkPasientinformasjonGenetikktjenesterHelsevesenets finansieringJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetSivilrett, familie, arv & barnevernHelseØkonomiLov og rett
Hovedfunni
- Gentesting for kreft bør primært omfatte analyser av DNA/RNA/kromosomar og berre utvida til protein- og metabolittanalyser når desse har høg prediktiv verdi.
- Fokus skal vere på kimbanemutasjonar (arvelege genfeil) som gir vesentleg auka sjukdomsrisiko, ikkje primært somatiske mutasjonar.
- Overgangen mellom forsking og klinisk bruk er glidande i praksis, men juridiske og etiske reglar skil tydeleg mellom dei to områda.
- Utgreiinga avgrensar vurderingane til testar som er aktuelle for eit offentleg finansiert helsevesen; private betalingsmarknader fell utanfor hovudanalysen.
- Det finst få nasjonale utgreiingar som særskild handsamar gentesting ved kreft; mykje relevant kunnskap ligg i generelle gentestutredningar og internasjonale retningslinjer.
- Etiske problem knytte til gentesting er sentrale og omfattar vald om informasjon, familieaspekt, samtykke og konsekvensar for pasient og pårørande.
- Utvalet legg vekt på at framtidig praksis må vurderast ut frå både individuell nytte og samfunnsinteresser, inkludert administrative og økonomiske rammer.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre tydelege definisjonar i nasjonalt regelverk: gentester avgrensa til testar med høg prediktiv verdi for kimbanemutasjonar.
- Utarbeide nasjonale retningslinjer for når protein- og metabolittanalyser kan reknast som genetisk testing og takast i bruk klinisk.
- Etablere klare reglar som skil mellom forsking og klinisk bruk, særleg m.o.t. informert samtykke, innsyn og journalføring.
- Utvikle etiske retningslinjer og kontrollmekismar for å verne pasient- og familieinformasjon ved gentesting.
- Sikre at offentlege helsetilbod styrer tilgang til gentesting basert på medisinsk nytte og kostnadseffektivitet; vurdere økonomiske og administrative konsekvensar innanfor offentleg finansiering.
- Trekkje inn internasjonale utgreiingar og samarbeide med WHO/Europarådet/EU ved utforming av standardar og lover.
- Forslå lovendringar og presiseringar i bioteknologilovverket for å omfatte presise reglar om diagnostiske og prediktive genetiske undersøkingar ved arvelig kreft.
Spør NOUgla KI-assistent