Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 7 - Flatere skatt
Utredninga granskar konsekvensar av å gjere det norske inntektsskattesystemet meir proporsjonalt (»flatare skatt»). Ho tek utgangspunkt i at skattegrunnlaget i hovudsak skal vere uendra, og at forslaga skal vera provenynøytrale.
Emneord:FlatereSkattInntektsskattesystemetSkattereformMarginalskattKapitalskattDelingsmodellenFormuesskattSkatteeffektivitetProvenynøytralitetFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Fleire realistiske modellgrep reduserer høgaste marginalskatt på arbeidsinntekt samtidig som skatt på kapital aukar for å halda provenyet nøytralt.
- Analysane bygger på regelverket for 1998 og bruker LOTTE-modellen for å berekne proveny- og fordelingsverknader.
- Utvalet legg til grunn lik sats på kapitalinntekt for personar og selskapa, som føresetnad for skattenøytralitet i kapitalallokering.
- Forslaga omfattar både rein flat modell med faste bunnfradrag og hybridmodellar med flatar satsstruktur kombinert med ulike fradragsoppsett.
- Avgrensingar i mandatet betydde at bedriftsbeskatning, inntektsomgrep og særskild ressursbeskatning hovudsakleg er uendra i analysane.
- Redusert progresjon kan dempe «spenningane» i delingsmodellen og gi mindre vridingar i arbeids- og kapitalmarknaden, men påverkar fordelinga mot høginntektsgrupper.
- Utvalet peiker på at tiltak som reduserer gjeldsrentefradrag krev nøyaktig vurdering for å unngå omgåingar og uønskt påverknad på sjølvstendig næringsdrift og selskapssektoren.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ein flatar satsstruktur for alminneleg inntekt kombinert med tilpassa bunnfradrag/minstefradrag for å redusere marginalskattar på arbeidsinntekt.
- Auka skatt på kapitalinntekter (og eventuelt justering av selskapsskatt) for å oppretthalde provenynøytralitet og styrke nøytraliteten i kapitalbeskatninga.
- Vurder eit todelt system der personleg arbeidsinntekt og kapitalinntekt får avgrensa skilnader, med mogleg vidareføring av folketrygdavgift på personinntekt som avdemping.
- Behald formuesskatten som utgangspunkt, men vurder samordning mot endra kapitalbeskatning for å sikre samla førehald om lik behandling av ulike kapitalobjekt.
- Undersøk og mogleggjør avgrensa endringar i fradragsreglar, inkludert vurdering av gjeldsrentefradrag med tiltak for å hindre omgåingar og utilsikta konsekvensar for næringsdrivande.
- Gjennomfør forenklingstiltak retta mot lønnstakarar (mindre kompliserte fradragsreglar og deling av næringsinntekt) for å redusere administrativt arbeid og kostnader.
- Utfør vidare teoretiske og empiriske analysar (inkl. følgjeeffektar på lønnsdanning og arbeidstilbod) før implementering, og vurder særleg fordelingsverknader ved fleire alternative bunnfradrag og satsnivå.
Spør NOUgla KI-assistent