Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2000)
NOU 2000: 15 - Pressepolitikk ved et tusenårsskifte
Denne utgreiinga analyserer norske avisers rammevilkår ved tusenårsskiftet og tek føre seg strukturelle endringar i eigarskap, økonomi, teknologi og marknad. Ho peikar på eit ovanleg høgt avistal og aviskonsum i Noreg samanlikna med naboar, samstundes som konkurransen internt har endra seg – særleg gjennom fallet i lokale nummer-to dagsaviser og vekst i fådagars- og gratisaviser.
Emneord:PressepolitikkTusenårsskifteAvisbransjenMediemangfoldYtringsfrihetProduksjonstilskuddEierkonsentrasjonDigitaliseringAnnonsemarkedKultur, medier & fritidMedier, ytringsfrihet & pressestøtteMedier & pressestøtte
Hovedfunni
- Noreg har ved slutten av 1999 eit høgt tal aviser og aviskonsum; totalt opplag auka med over ei million sidan 1969.
- Talet på lokale daglege "nummer-to" aviser er redusert frå 24 i 1969 til 9 i 1999, med fleire som hadde opplagsnedgang i 1999.
- av avisene frå 1969 var framleis i drift i 1999; utgivarstader for fådagarsaviser auka frå 77 til 115 i same periode.
- Dagleg tid brukt til avislesing har halde seg relativt høg, men fall særleg blant under 30-åringar i andre halvdel av 1990-talet.
- Store nummer-einaviser viste viss lønsemdsforbetring 1993–1999, medan nummer-to-aviser og riksspreidde, meiningsberande aviser har ei negasjonell trend.
- Av 15 aviser som fekk meir enn 1 million i produksjonsstøtte i 1999 ville ingen gått med overskot utan støtta.
- Annonsevolum i 1. kvartal 2000 viste låg vekst (0,3 %); nummer-to-aviser hadde -2,8 % og aviser <5 000 opplag -7,8 %; aukande rolle for samkøyringar og konsern i annonsemarknaden.
Foreslåtte tiltaki
- Betre produksjonstilskot: ein betydeleg auke i produksjonsstøtta for å verne eit differensiert avismønster og støtte økonomisk sårbare aviser.
- Analyse av gratisavisinnverknad: gjennomføre nærare utgreiing av korleis gratisaviser påverkar annonsetilfanget til andre aviser og marknadskonkurransen.
- Kople samkjøringsproblem til eigarskapsanalyse: kartlegg og vurder samkøyringar i lys av konsentrasjon og pressepolitiske mål.
- Handheving av eigargrenser: understøtte reglar mot overdreven eigarkonsentrasjon (m.a. 33,3 %-regel) for å verne mediemangfaldet.
- Kompetanseheving: satsing på vidare- og etterutdanning for journalistar og teknisk personell med tanke på konvergens og nye medium.
- Løpande vurdering av digitalisering: følg utviklinga av Internett, breiband og digitale annonser, og tilpass støtte- og reguleringsmekanismar etter behov.
- Prioritere tiltak mot informasjonskløfter: offentlege tiltak for å sikre lik tilgang til informasjon i både trykte og elektroniske medium (tilgjengelegheit og språkstøtte).
Spør NOUgla KI-assistent