Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2000)
NOU 2000: 21 - En strategi for sysselsetting og verdiskaping
Utgreiinga tek utgangspunkt i uro i norsk økonomi mot slutten av 1990-talet, med fallande oljeprisar, svekka krone og ein periode med høg lønnsvekst som skapte press på konkurranseevna. Samstundes peikar utgreiinga på at 1990-talet overordna var positive: arbeidsløysa vart redusert, og veksten var god samanlikna med mange OECD-land.
Emneord:StrategiSysselsettingVerdiskapingØkonomisk strategiKonkurranseevneArbeidsmarkedInntektspolitikkKompetanseutviklingProduktivitetsvekstArbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrettFinans
Hovedfunni
- Norsk økonomi hadde ei positiv utvikling på 1990-talet: arbeidsløysa vart halvert og økonomisk vekst var høg internasjonalt.
- skapte internasjonal valutauro og fallande oljepris samanhengande press: norsk lønnsvekst vart i 1998 den høgaste i 1990-åra.
- Lønnsveksten i Norge i 1998 var om lag dobbelt så høg som hos handelspartnarane, noko som svekka konkurranseevna.
- Norsk krone vart svekka og Norges Bank heva signalrenta sju gonger frå mars til august 1998 for å forsvare valutaen.
- Arntsen-avtalen i 1999 etablerte lønnsramme på om lag 4,5 % for 1999 og mål om lønnsvekst på linje med handelspartnarar for å gjenopprette tillit.
- Deler av arbeidsmarknaden i 2000 var prega av knappheit på kvalifisert arbeidskraft, samtidig som demografisk aldring skapte langsiktige forsørgingsutfordringar.
- For å sikre varig høg sysselsetting og verdiskaping krevst høgare produktivitetsvekst, gode rammevilkår for næringslivet og koordinert lønnsdanning (frontfagsmodellen).
Foreslåtte tiltaki
- Styrkje og vidareutvikle eit inntektspolitisk samarbeid som sikrar lønnsvekst i tråd med handelspartnarar.
- Bruke frontfagsmodellen som rettesnor for samla lønnsramme, samtidig sikre at ingen grupper systematisk hamnar etter.
- Forbetre rammevilkåra for lokaliseringsattraktivitet ved å redusere kostnader som ikkje står i forhold til produktiviteten og forenkle reguleringar.
- Satse tydeleg på utdanning og kompetanseheving for å møte krav til omstilling, teknologisk endring og mangel på kvalifisert arbeidskraft.
- Samordne stabiliserings-, sysselsettings- og utdanningspolitikk for å fremme produktivitetsvekst og balansert utvikling i fastlandsnæringar.
- Leggje til rette for betre koordinering mellom arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonar for å styrkje tillit i lønnsdanninga og i finansmarknadene.
- Forbetre offentleg sektor sin effektivitet for å frigjere ressursar til prioriterte tiltak og sikre eit rettferdig fordelingsmønster.
Spør NOUgla KI-assistent